www.davidhegg.info

161. En mental tilstand

Den siste tiden har jeg skrevet om hvordan alt mulig ble ødelagt for meg, sommeren 1962. Det er fortsatt noe som mangler, for å bli i stand til å forstå hvorfor dette kunne gå så galt som det gjorde. Mine tanker har kretset omkring det, hele tiden de siste ukene, og jeg har noen uklare minner om dette. Fordi dette er det som forklarer hvorfor det ble så forferdelig, som det gjorde, vil jeg skrive om det her.

Da min mormor hentet meg, og tok meg med seg til setra i 1962, hadde hun en bestemt hensikt med å gjøre det. Hun ønsket å ta meg vekk fra min venn, som hadde en far, som var kommunist. Hun visste at min mor og far var hyggelige mot kommunistene de kjente, selv om de ikke var kommunister selv. Hjemme var jeg vant til å ha en balansert forståelse om sånne ting, der vi så på sånne ting fra forskjellige synsvinkler. Men jeg hadde ikke snakket nøyaktig om politikk og politiske partier med mine foreldre da jeg var syv år. På denne tiden, hadde kommunistene politiske representanter på Stortinget.

Min mormor hadde en ensidig og sterkt negativ innstilling overfor kommunistene. Men hun visste ikke noe om disse politiske temaene. Det er også mulig å si, at min mormor hadde sine uriktige politiske idéer, på grunn av mangel på politisk engasjement. Hun ønsket ikke å vite eller forstå om disse tingene i det hele tatt, og benektet alle fakta som gjorde disse tingene kompliserte. Hun diskuterte ikke dette med mine foreldre; hun tok meg vekk, for å påvirke meg når jeg var borte fra foreldrene mine og mitt hjem. Hun diskuterte ikke disse politiske temaene med andre. Hun snakket til min mor på en måte, så min mor ikke forstod hva hun ønsket å gjøre. Min mor trodde det var noe bra for meg, å være på setra, på samme måten som det hadde vært for henne, da hun var barn. Og min mor fortsatte å se på dette på den måten.

Da jeg var alene med min mormor på setra i 1962, må det ha hendte noe, som forårsaket, det som hendte etterpå. Det må være noe, som forårsaket hvor forferdelig dette ble etterpå.

Den ensidige og sterkt negative innstillingen overfor kommunistene, som min mormor hadde, var kombinert med uriktige forestillinger om noen forskjellige andre ting også. Hun hadde ikke sånne uriktige forestillinger angående alt mulig, som var hvordan hun vanligvis var. Dette er noe jeg har tenkt på, at typisk kan være en påvirkning av forbryterne, angående forskjellige mennesker. Det er riktig å si, at min mormor var et offer for disse uriktige forestillingene, de ødela henne på en måte hun ikke forstod. Min forståelse er at min mormor hadde tydelige tegn på å være påvirket av forbryterne, men jeg vet ikke om det var som det, eller om det var på en annen måte. Uten tvil, så var det noe. Min mormor og morfar bodde på et småbruk.

Fordi forbryterne påvirker alt mulig, alle politiske idéer, og forbindelsene mellom dem alle; har alt mulig blitt feil. Forbryterne ønsker ikke at folk skal forstå hva de gjør. Dette er noe viktig angående hvordan min mormor også var et offer for dette, på samme måten som alle andre var det.

▪

Jeg har noen uklare minner om hvordan min mormor snakket til meg på måter, som forårsaket den forferdelige situasjonen etterpå. Dette er vanskelig for meg å finne ut riktig. Disse utydelige minnene er bare noen usammenhengende glimt.

Min mormor hadde bestemt seg for, å klare å ta meg vekk var min venn. Jeg visste ikke noe om hva kommunisme var, og hun visste det. Derfor, påsto hun bare at jeg måtte tro på hva hun sa, fordi hun sa det. Jeg forstod ikke noe om hva hun snakket om.

Fordi det er vanskelig for meg å bli sikker på hva min mormor sa til meg denne sommeren. Vil det være riktig å si, at hun sa forferdelige dårlige og grusomme ting om min venns far, som hun aldri hadde sett eller snakket med. Da jeg reagerte imot henne, gjorde hun det mer, og da reagerte jeg mer imot henne. Hun sa mer og mer forferdelige og grusomme ting om min venns far. Hun satte mine foreldre til side, og satte seg selv over dem, fordi hun var moren til moren min. Hun snakket på sånne måter, som at jeg ikke fikk lov til å være sammen med sånne mennesker, osv. Jeg har en følelse av at hun har forsøkt å skremme og true meg. Allikevel, fikk hun meg ikke til å bli enig med seg. Men hun klarte å lure meg.

Jeg har tenkt på at hun har sagt, at min venns far skulle ha vært drept, men jeg husker ikke at hun har sagt det. Det var i så fall, et raserianfall, der hun mistet kontrollen over seg selv, på grunn av et usammenhengende og forvirret raseri, som hun hadde holdt inni seg selv i et års tid. Jeg tenker at jeg har reagert forferdelig imot dette. Dette stemmer perfekt med hvordan folk omkring meg reagerte mot meg, da jeg kom hjem igjen.

Fordi dette gikk frem og tilbake mellom oss, manipulerte hun meg mer og mer, og jeg forstod ikke noe om hva hun snakket om. Til slutt, ble hun redd for at jeg ville fortelle foreldrene mine om hva hun hadde gjort, og da manipulerte hun også det bort. Etterpå har hun også angret, og vært lei seg for hva hun hadde gjort, og da rotet hun til alt mulig enda mer.

Om foreldrene mine hadde funnet ut hva min mormor hadde gjort mot meg, da hadde jeg aldri fått lov til å være sammen med henne alene mer.

▪

Det som forklarer hvordan dette ble så forferdelig feil; er at da jeg hadde kommet hjem igjen, husket jeg ikke dette, og jeg forstod ikke noe om det. Da jeg gikk for å snakke med min venn etter sommeren, hadde alt forandret seg fra hvordan det var før sommeren, og han hadde fått nye venner. Vi var ikke venner som før mer, og det ble forferdelig feil og trist for meg. I et øyeblikk sa jeg noe, på grunn av hva min mormor hadde gjort mot meg, som jeg ikke forstod hva var. Dette var noe forferdelig dårlig og grusomt om min venns far, men jeg forstod ikke det, fordi jeg ikke forstod hva jeg sa. Alt var forandret og ødelagt både inni meg, og omkring meg. Jeg har alltid husket min venns fars som en snill mann, og jeg har aldri hatt noen annen forståelse om ham.

Før sommeren, var jeg vant til at jeg hadde kontrollen over min egen situasjon hjemme selv. Etter sommeren, hadde min mormor tatt kontrollen over meg; på en måte jeg ikke forstod, og ikke hadde kontrollen over, av meg selv mer.

Min mormor hadde tatt kontroll over meg, og manipulert meg på en måte som jeg ikke forstod, derfor sa jeg noe som jeg ikke forstod, at jeg sa. Jeg var i en tilstand der jeg ikke forstod hva min mormor hadde gjort mot meg. Dette fikk alle omkring oss til å begynne å være sinte på foreldrene mine og meg, men ingen sa noe om hvorfor. Jeg forstod ikke, og husket ikke, at dette hadde hendt, og mine foreldre visste ikke om det heller.

Det var denne mentale tilstanden som jeg var inni, som var problemet. Denne tilstanden var en mentalt ødeleggende tilstand, og jeg kom ikke ut av den tilstanden igjen, det fortsatte og ble verre. Ingen forstod eller visste hva som hadde hendt med meg. Jeg forstod ikke, og visste ikke om det, selv heller. Alt hadde blitt forferdelig for meg, men jeg forstod ikke noe om hvorfor. Jeg forstod ikke at det var en årsak for det. Alt mulig bare var sånn. Denne mentale tilstanden ble et resultat av alle de forskjellige tingene, som til sammen gjorde alt mulig verre for meg.

Denne hele situasjonen og hvordan det hendte og utviklet seg, tok kontroll over meg på en måte som jeg ikke forstod, og jeg husket ikke noe om det. Jeg mistet hukommelsen om det øyeblikkelig. Alt mulig var uforståelig for meg. Jeg fortalte ikke foreldrene mine om det, fordi jeg ikke kunne forstå at det hadde hendt noe. Jeg forstod ikke noe i det hele tatt.

Da jeg sa disse dårlige tingene om min venns far, spurte han om det var min mor og far som sa det. Og jeg svarte ja, på en måte, som var, at jeg ikke forstod noe i det hele tatt. Det jeg var vant til, hadde blitt ødelagt inne meg selv, og omkring meg. Mine foreldre visste ikke om dette, og de fant ikke ut om det etterpå heller. Jeg husker at jeg svarte ja til min venn; men jeg husker ikke hva jeg hadde sagt.

Den tilstanden jeg var i, da jeg ønsket å snakke med min venn igjen, er det som forklarer hva som hendte. Jeg ble fortvila og lei meg, men jeg forstod ikke om det. Jeg hadde ikke ønsket på være på setra sammen med min mormor, men jeg forstod ikke det mer heller. Da sa jeg fortvila noe forferdelig dårlig og grusomt om min venns far, på grunn av hva min mormor hadde gjort mot meg, men jeg forstod ikke at jeg sa noe. Jeg hverken husket eller forstod hva jeg hadde sagt. Mine foreldre snakket aldri som min mormor hadde gjort. Og min mormor visste det. Foreldrene mine visste ikke hva hun hadde gjort mot meg. Derfor, forstod ikke mine foreldre hva som hadde hendt.

Min mormor har ikke hatt noen innflytelse over meg angående kommunismen, fordi jeg ikke forstod noe om hva hun snakket om denne sommeren. Jeg forstod ikke at hun snakket om kommunismen. Jeg visste ikke, eller forstod ikke, hva kommunisme var heller.

▪

Året etter sommeren 1963, gikk jeg til min venn for å snakke med ham igjen, om at vi kunne gå til skolen i sammen. Han skulle begynne på skolen et år etter meg. Det må være fordi min mormor hadde angret på hva hun hadde gjort året før, og hun ønsket å gjøre det godt igjen. Hun snakket med meg om at jeg skulle gå til min venn, og snakke med ham igjen, da jeg kom hjem. Men hun visste ikke noe i det hele tatt om mitt liv hjemme, og bare rotet det til mer og mer hver gang hun blandet seg inn i mitt liv hjemme.

Min venn ville ikke ha noe med meg å gjøre, og han skulle begynne på en annen skole, enn den skolen jeg gikk på. Jeg forstod ikke noe om hvorfor han ikke ville være sammen med meg. Jeg forstod ikke noe om hvorfor ingen ville være sammen med meg. Jeg var sammen med min mormor på setra hver sommer i løpet av min barndom. Foreldrene mine var ikke i stand til å gjøre noe med problemene mine, fordi de ikke visste hvorfor det var blitt sånn. Men min mormor var i stand til å gjøre det verre enn hun allerede hadde gjort. Jeg forstod ikke noe. Min mormor var alltid snill mot meg, og jeg kunne ikke forstå at hun gjorde noe, som ødela for meg. Dette utviklet et usammenhengende og ødeleggende rot i mitt sinn, som jeg ikke forstod. Hvordan ting var i livet mitt, fra år til år; forsvant i mitt sinn, fra år til år. Foreldrene mine trodde det var bra for meg å være på setra, fordi de aldri hørte noe annet.

▪

En ting om kommunismen, som er blitt misforstått, er spørsmålet om eiendomsrett. Kommunistene er opptatt av dette spørsmålet, på grunn av hvordan de tenker at det er feil, at folk eier makt over andre mennesker. Jeg tenker at forbryterne har påvirket både kommunistene, og alle andre, til å forstå alt mulig feil om dette spørsmålet om eiendomsrett til makt over andre mennesker. Jeg tenker også at forbryterne har påvirket folk til å bli kommunister på feil måter. Jeg tenker at forbryterne har rotet til alt mulig, og også påvirket folk til å få alle slags forskjellige politiske idéer på feil måter. Det er nødvendig for oss å finne ut om dette. Jeg tenker det er lureri av forbryterne, hvordan kommunismen har stått i sentrum av en problematisk politisk situasjon, etter 1900.

Kommunismen er også opptatt av spørsmålet om krig. Kommunismen ser på kriger som noe feil, som makthavere gjør, for å oppnå mer makt over andre mennesker. Men alle moderne ansvarlige politiske idéer er imot kriger på sånne måter. Jeg tenker at forbryterne har brukt kommunismen, og alle andre politiske idéer også, til å skjule hva de virkelig gjør. Forbryterne har påvirket alle politiske idéer på feil måter. Det er nødvendig for oss å finne ut om dette. Alt mulig har blitt feil.

Mine tanker om kommunismen, er at det opprinnelig var miljøer av mennesker, som kom sammen fordi de ønsket å utvikle sin kunnskap og forståelse om mennesker og samfunn. Jeg tenker at opprinnelig var ikke kommunistene politiske partier, jeg tenker på tiden omkring 1900.

▪

Jeg har aldri hatt en ensidig tenkemåte. Jeg er vant til å se på hvert politisk tema fra forskjellige politiske synsvinkler. Min far sa til meg, at han tenkte det var farlig om et politisk parti fikk for mye makt. Han sa; at han tenkte, at det var best, at makten var fordelt mellom forskjellige politiske partier. Min mor sa til meg, at forskjellige mennesker med forskjellige politiske syn, alle ønsket å gjøre noe bra på forskjellige måter. Hun tenkte på vår familie og venner. Jeg var ikke opplært av mine foreldre til å tro på et spesielt politisk parti. Jeg har tenkt mye på at alle ansvarlige mennesker, vil tro på det som er sant; og at det er viktig å finne ut om, hva som er sant. Jeg tenker også at dette var hva, det hele handlet om, tidlig i vår moderne politiske utvikling, fra omkring 1900. Det som hendte; var at alle politiske partier forandret sine tenkemåter.

Min mening er; at det er nødvendig å finne ut om, og forstå om, hva forbryterne gjør. Jeg tenker at de har rotet til alt mulig, som har å gjøre med politikk.

Min mormor har ikke hatt noen innflytelse over min politiske tenkning i det hele tatt. Jeg har aldri fått et eneste tegn på at hun brydde seg om politikk i det hele tatt. Hun brydde seg mye om alt mulig hun kunne vite om i sitt lokalmiljø, der hun var en positiv og aktiv person.

Faktisk, så tenker jeg at min mormor ikke hadde noen politisk mening. Jeg tenker at hun var politisk forvirret.

Jeg tenker også på, at hva det var, som var ødelagt for min mormor, var å være en normal mormor. En normal mormor hadde vært glad for å ha besøk, og spurt sitt barnebarn om hvordan det går. Jeg tenker at det var det, min mormor egentlig hadde ønsket å være. Om hun hadde gjort det; da hadde hun fått vite, at jeg hadde mye moro, og at alt gikk veldig bra. Og hun kunne ha blitt glad for å høre det.

Jeg har en opplevelse av at jeg er påvirket til å ikke være i stand til å forstå, at min mormor var påvirket av forbryterne. Men jeg vet ikke om det er riktig.

Livet mitt har blitt et uforståelig rot. Å finne ut om det, og forstå om det, er noe positivt, som gir mening.

11. juni, 2017, David H. Hegg