www.davidhegg.info

149. Verden

Etter teksten “147. Hand i hand” 15. april, der jeg skrev om sangen “Vi ska gå hand i hand”, har jeg hatt tittelen på B siden av denne singelplata i tankene mine, “Jag ser en värld”. A siden er datert 1967, B siden er datert 1968. De siste ordene i sangen på B siden, er “jag ser min värld.”

Hvordan sangen “Jag ser en värld” er om verden, har fått meg til å tenke på hvordan forbryterne har ønsket å forandre folks syn på verden, til å bli noe en person gjør alene, ved å tenke på seg og sitt. Jeg skriver dette, fordi jeg tenker at forbryterne har ønsket å påvirke folk til å tenke som individer, istedenfor som fellesskap. Selvfølgelig er vi både individer og fellesskap. Jeg tenker på at forbryterne ønsker å ødelegge hvordan vi kan tenke som fellesskap, når det er det beste for oss å gjøre, for å virkeliggjøre våre interesser. Vi må ha gode fellesskap, for å bli i stand til å ha gode individuelle liv. Vi må også ha god politikk, for å bli i stand til å ha gode samfunn. Et godt samfunn avhenger av et samspill mellom forskjellige menneskelige aktiviteter i samfunnet. Et samfunn må være levende på en god måte. Et samfunn utvikler seg på grunn av menneskene.

Disse to sangene har fått meg til å tenke på denne måten. Jeg vet ikke hva forbryterne har gjort for å påvirke vårt kulturliv. Men jeg tenker det er sannsynlig at de har ønsket å påvirke hvordan kulturlivet uttrykker folks tanker og følelser. Og jeg har begynt å tenke på det, på grunn av disse to sangene.

Etter å ha tenkt på dette i noen dager, gjengir jeg også denne sangen. Disse to sangene er bare to eksempler for hva jeg tenker på.

Jag ser en värld

En dag kan bli grå
fast skyn ändå är blå.
Just då kan jag se
mitt liv, sådant det är.

Jag ser en värld som i drömmars dis,
det är tomt vart än jag ser.
Jag ser en värld på mitt eget vis,
och förvånas ändå över allt som jag ser.

Men det som jag känner, ska alltid bestå.
Ovan allt på jord, står jag utan ord som i dis.
Jag ser en värld.

En dag som vi minns,
kan bli lätt som en sky.
En dag att få se,
att ha, att kanske få ge.

Jag ser en värld ta en ny gestalt,
när min dröm nu är förbi.
Jag ser en värld som du skänker mig,
just det liv som jag saknat och längtat att få.

Ett under som alltid ger framtiden ljus.
Varje dag som går, blir till långa år,
och jag ser, jag ser min värld.

Gunnar Wiklund, 1968 (1935 – 1989)
Skrevet av: Marcus Österdahl (født 1943)
og Bengt Sundström (1938 – 1994)

19. april, 2017, David H. Hegg