www.davidhegg.info

137. Hovedbygningen

Mandag 29. desember 1975, kom jeg på jobben klokka 07:30, som vanlig på den tiden. Det var den første arbeidsdagen etter julaften, som var onsdag 24. desember. Den kvelden hadde vi vært sammen med min familie, hjemme der jeg vokste opp. Torsdag og fredag var offentlig fridager. Lørdag og søndag var alminnelige fridager. Derfor, var mandag den første arbeidsdagen etter julaften, dette året i 1975.

Normalt arbeidet jeg sammen med en annen elektriker, men disse dagene i romjula, arbeidet jeg alene. Jeg tenker at jeg også arbeidet alene fredag 2. januar. Torsdag 1. januar, var også en offentlig fridag. Først, gikk jeg gjennom et portrom og inn i en bakgård. Det var en egen bygning i bakgården. Jeg tenker at denne bygningen hadde fire etasjer, inkludert loftet; og vi brukte loftet som vårt skifterom, der vi hadde garderobeskapene våre, m.m. Denne bygningen hadde ikke heis. Det var en gammeldags bygning.

Som vanlig, gikk jeg opp til skifterommet, og tok på meg arbeidstøyet. Og etter det, gikk jeg ned og ut på gata. På den andre siden av gata, og rett rundt hjørnet, gikk jeg inn gjennom personalinngangen. De ansatte brukte denne inngangen. Det var en vakt ved denne inngangen, som visste hvem han skulle slippe inn.

Dette var hovedbygningen til banken, som hadde mange andre bygninger omkring i denne delen av byen. Det var en monumental bygning, bygd i 1925. Den hadde en dekorativ fasade i første etasje, ut mot fortauene på tre sider. Første etasje var bygd av formede steiner. De tre sidene; var siden med personalinngangen, tverrgata, og neste parallellgate. I den neste parallellgata, hadde banken sin monumentale inngang for kundene, en stor dekorativ inngang, med fire etasjer høye søyler, med en mindre dør inn i første etasje.

Denne dagen, gikk jeg inn gjennom personalinngangen som normalt. Sikkerhetsvakten kjente meg, og slapp meg inn. Denne bygningen har seks etasjer. Jeg brukte en heis.

For meg, var det viktigste å vite veien inni denne bygningen, til det stedet der jeg arbeidet. Jeg brydde meg om arbeidet mitt, og jeg brydde meg ikke om hva som var omkring meg. Det eneste jeg husker, var at kontaktpersonen vår i firmaet, sa at dette var et rom, som hadde vært ubrukt. Jeg husker også, at kontaktpersonen sa, at dette var i nærheten av administrasjonen.

Når personen kom og spurte meg om å bli med ham, sa han at det var noe, som var like i nærheten. Da vi gikk til det stedet, var det en kort vei å gå. Det var på det stedet, at disse påvirkningene ble gjort mot meg.

28. mars, 2017, David H. Hegg