David H. Hegg’s Web Site ─ Et nettsted om forbrytelser mot menneskenes sinn
◙ Forsiden ◙ Beskjeder ◙ Viktig ◙ Forskjellig ◙ Bilder ◙ CV ◙ Info
◙ Norsk
◙ English
● Innledning
● 2013 · 1
● 2013 · 2
● 2013 · 3
● 2013 · 4
● 2014 · 5
● 2014 · 6
● 2014 · 7
● 2014 · 8
● 2015 · 9
● 2015 · 10
● 2015 · 11
● 2015 · 12
◙ Hovedsiden

Beskjeder 9

◄ Forrige beskjed ◄

Lørdag 3. januar 2015

Denne gangen; har jeg sett etter noe som jeg hadde skrevet om tidligere i denne beskjeder seksjonen. Da så jeg, at jeg igjen og igjen skriver, at nå er jeg ferdig med denne prosessen, som jeg skriver beskjeder angående her. Og i den forrige beskjeden, 28. desember 2014, skrev jeg også det. Men rett etter den beskjeden, fikk jeg en ny faktor i mine tanker. Da tenker jeg, at det er fordi jeg ikke vet, hva som er blitt gjort mot meg. Og denne prosessen med å skrive disse beskjedne, har blitt en slags reversering, som oppdager den ene faktoren etter den andre. Jeg har noen uferdige tanker, om at det er fordi jeg er blitt påvirket til å ha en drivkraft til å finne ut feil, som har ført meg til å finne ut riktig. Men, selvfølgelig, ønsker jeg å finne ut om dette; og jeg tenker også, at dette er en maksimal fundamental naturlig drivkraft. Nå tenker jeg virkelig, at jeg har nådd et slags mål; og kanskje det denne gangen ,vil bli, at jeg er ferdig med denne prosessen.

Først etter den forrige beskjeden; fikk jeg en hukommelse, som jeg tenker, at må være det samme som konfektesken med Mon Chéri, som jeg har skrevet om 25., 26., 27., og 28. desember 2014. Det er at jeg kjøpte en eske med HOFNAR Casino sigarilloer til min kone, på den tiden da denne påvirkningen ble gjort mot meg i 1976.

Jeg kan ikke tro at jeg har kjøpt disse sigarilloene til min kone. Og derfor tenker jeg at dette også er et hukommelsesbilde, om noe som ikke har hendt. Disse sigarilloene er noe jeg først fikk i tankene for mange år siden, jeg tror det var på nittitallet. Disse to hukommelsesbildene, om konfekt og sigarilloer, har kommet opp i mitt sinn da jeg har vært konsentrert om den dagen, da denne påvirkningen ble gjort mot meg. Disse to hukommelsesbildene, er da villedende påvirkning, som det er positivt for meg å finne ut om.

Etter dette; fikk jeg tanker om, at disse påvirkningene kan sette i gang underbevisste prosesser, som bevisstheten ikke vet om eller forstår. Og disse tankene ble noe jeg begynte å tenke, at er noe viktig. Sånne underbevissete prosesser kan være mange ting. For eksempel; om man forsøker å huske en people navn, husker man det noen ganger igjen, etter noe tid; timer, dager, måneder, eller år. Noe kan også komme opp i dine tanker, uten noen aktivitet angående det av din egen bevissthet; men når man får det i sitt sinn, da begynner man å bry deg om det.

Jeg tenker at disse forbryterne som bruker mental kontroll, ønsker å lage mange forskjellige sånne underbevisste prosesser. Og jeg tenker også at de klarer det også.

Etter dette, begynte jeg å tenke på det jeg skrev om i Beskjeder 3, 9., 10., 11. oktober 2013. Der jeg skrev om et hukommelsesbilde, som var om noe, som skulle få meg til å tro, at politiet og andre samfunnsinstitusjoner hadde blitt tatt over av disse forbryterne.

Nå, når jeg skriver dette; tenker jeg på at disse hukommelsesbildene begynner med lite, og blir mer og mer. Det er også noe, som kan bli mer og mer forskjellige ting; som om det er en mulighet, som kan oppnå mer og mer forskjellige ting, etter at en person har begynt å tro på litt av det. Jeg tenker at disse forbryterne har gjort dette, på en måte der jeg først har blitt påvirket med noe veldig sannsynlig, men etter at jeg har begynt å tro på det, blir det mer og mer. Det virker med en trinn for trinn taktikk; det første gjør det andre sannsynlig, det andre gjør det tredje sannsynlig, det tredje gjør det fjerde sannsynlig, og dette kan fortsette på den måten. Men man hadde ikke begynt å tro på det fjerde; om man ikke hadde hatt det første, det andre og det tredje først. Så det er smart å gå bakover, så det ikke blir mer og mer, men mindre og mindre. Så, nå når jeg er tilbake der det hele begynte, håper jeg at det er blitt ingenting. At denne sigaresken var det siste.

Det er mer sånne ting, enn det jeg har skrevet om her på dette nettstedet. Jeg tenker også at det kan være mer enn jeg inntil i dag har tenkt på. Men disse tingene, som disse konfektene og sigarilloene, har fått mye energi i mitt sinn. Og jeg har strevd med å finne ut om det. Etterpå; føles det også som noe lignende til å vaske ens sinn og hele skapning. Etterpå; føles sånne ting ubehagelig i ens hele sinn og kropp, og jeg vil ha dem vekk.

At disse hukommelsesbildene er sterkere enn virkelig hukommelse; er noe viktig å vite. Det er noe en person vil bli 100% sikker på at er sant, enda det ikke er sant. Det kan også erstatte riktig hukommelse, fordi det er noe sterkere.

Etter det jeg nettopp skrev om i avsnittet ovenfor, tenker jeg nå at menneskets viktigste evne, er å forstå.

Søndag 4. januar 2015

Etter den forrige beskjeden, 3. januar, var jeg først innstilt på, at nå skulle jeg begynne å gjøre andre ting. Og jeg kom til en slags stillestående tilstand, der jeg tenkte på at jeg måtte begynne å gjøre andre ting. Jeg så igjennom den siste beskjeden flere ganger; jeg gjorde også det mer enn jeg tenkte det var nødvendig. Det er typisk for meg å gjøre mer enn jeg tenker at er nødvendig angående dette. Og akkurat nå, da jeg enda en gang hadde lest gjennom denne teksten; begynte noen viktige tanker å ta form i mitt sinn. Som noen små ubetydelige deler, som kom sammen i mitt sinn, og formet en liten og nesten umerkelig forklaring, som en nesten usynlig viktig ting.

Disse bitene i mitt sinn, var; HOFNAR Casino sigarilloene, og det jeg skrev om i Beskjeder 3, 9., 10., 11. oktober 2013. Disse to faktorene kom sammen med en hukommelse, om at jeg skulle ha sagt til min kone i 1976, at jeg skulle bli en smart en, som den personen på lokket på sigaresken. Jeg skulle lure dem alle sammen. Dette skulle være, at jeg har en synsk mening over mitt liv, som hjelper meg til å komme frem til målet med mitt liv. Dette ble noe, som jeg satte i sammenheng med, at disse påvirkningene kan sette i gang underbevisste prosesser. Alle disse bitene ble sammen; en forståelse om at jeg skulle ha blitt formet, til å bli veldig smart og farlig mot dem, som jeg til slutt skulle ha blitt påvirket til å tro, at er disse forbryterne. Jeg skulle ikke ha funnet ut riktig, og begynt en veldig smart og farlig aktivitet, basert på feil viten og feil forståelse.

Denne hukommelsen; om at jeg skulle ha sagt til min kone i 1976, at jeg skulle bli en smart en, som den personen på lokket til sigarboksen; har vært noe som har kommet opp i mitt sinn. Jeg tenker at det var på nittitallet. Og det ble noe som syntes å være, noe som hadde hendt, som jeg ikke kunne gjøre noe med, at var på den måten.

I dag; former disse bitene en forståelse, om at jeg er blitt påvirket til å oppleve, at Gud har en plan med mitt liv, og hjelper meg. Nå; er jeg så forskjellig fra hva det skulle ha vært, så det var noe fjernt for meg, som langsomt og nesten umerkelig ble noe, som jeg forstod.

Jeg tenker at dette kan være den totale planen disse forbryterne har påvirket meg til å virkeliggjøre.

Å skrive en tekst som dette; er for meg, å klare å lage en forståelig fremstilling om ting som det er vanskelig å oppfatte. Den første måten å uttrykke en tekst som dette på, er å gi form til hva dette kan være. Etter det igjen, er det mulig å komme videre. Alle disse beskjedene er bare noen slags arbeidsnotater, noe jeg har skrevet for å arbeide mer med det senere. Jeg tenker at det er bra, at andre kan finne ut noe om dette, så tidlig som mulig.

Tirsdag 6. januar 2014

Etter beskjedene 3. og 4. januar, har forskjellige tanker fremkommet i mitt sinn. Disse tankene er forbundet med det jeg har skrevet om i disse to beskjedene. Jeg oppfatter også dette på en måte, som utydelig danner konturene av noe systematisk.

Først; har jeg fått noen tanker om at Guden jeg skrev om i Beskjeder 3, 9., 10., 11. 2013; spretter opp som et troll i eske. Dette er noe jeg både tenker, og som også kommer frem i tankene mine, som noe disse forbryterne har sagt til meg. Men det er umulig for meg å bli sikker på det, fordi det også kommer frem i tankene mine; at disse forbryterne har sagt til meg, at alt jeg tenker, at de har sagt, skal bli det de har sagt. Et troll i eske er et leketøy for barn; der en figur, en klovn eller spøkefugl etc., spretter opp av en eske som en overraskelse.

Det neste er; at konfektesken med Mon Chéri, og esken med HOFNAR Casino sigarilloer, som jeg har hukommelsesbilder om, at jeg gav til min kone; har flyttet seg fra å hende i 1976 til 1975. Dette er; at når noe, som det, hender med dette; da er det, som om noe foregår med dette.

Det tredje er; at jeg tenker, at jeg nå har fått kontrollen over de fire hjørnene av den firkanten, alle disse påvirkningene danner i meg. Dette kommer også frem i mine tanker, som noe disse forbryterne har sagt til meg; at de har kontrollen over de firte hjørnene av denne firkanten, alle disse påvirkningene danner i meg. Det er umulig for meg å bli sikker på, om dette er som det eller ikke.

Det fjerde er; at den Guden jeg skrev om i Beskjeder 3, 9., 10., 11. oktober 2013; kunne være noe som en hoffnarr, som det er bilde av, utenpå esken med HOFNAR Casino sigarilloer. Det var en morsom og hensynsløs og fullstendig ubarmhjertig Gud. Dette er ikke en Gud; det er noe jeg tenker, at disse forbryterne ler av, når de påvirker folk på den måten.

Min oppsummering er; at jeg har lyktes i å gå bakover og ut av denne kontrollen over meg, det er noe jeg nå kan være sikker på. Men jeg kan ikke være sikker på nøyaktig hva disse forbryterne har sagt og gjort mot meg. Jeg tenker at jeg er nær til å forstå hva det er; men selv om det, så kan jeg ikke vite sikkert i hvilken grad, jeg har en riktig eller feil forståelse av hva de har gjort mot meg. Men jeg er sikker på at jeg nå har lyktes i å gå bakover og ut av denne kontrollen over meg. Og jeg har også en forståelse av, at jeg har noe slags kontroll, over hva denne situasjonen er for meg.

Jeg tenker også på hvordan disse påvirkningene kan se ut som noe meningsløst, når man ser det fra utsiden; men det tar en fullstendig kontroll over en, når man ikke forstår noe om hva det gjør med en. Så disse to forskjellene, er noe viktig å forstå om. På en måte, er det noe meningsløst. På en annen måte, er det noe ekstremt farlig. Dette har å gjøre med hvordan dette virker på en uforståelig måte. Det hjelper å finne ut og forstå om det. Og det som hjelper, kan selvfølgelig hjelpe mer og mer og mer osv.

Torsdag 8. januar 2015

I den forrige beskjeden, 6. januar, i det fjerde avsnittet, skrev jeg om hvordan jeg nå har fått tanker om; at jeg har fått kontrollen over de fire hjørnene, i den firkanten alle disse påvirkningene danner i meg. I det første avsnittet, skrev jeg om at jeg utydelig kan oppfatte konturene av noe systematisk. Nå tenker jeg at denne firkanten er en slags labyrint, som skulle ha hatt en kontroll over meg, som mer og mer skulle ha tatt makten over meg, når jeg hadde forsøkt å gjøre noe mot dette. Dette skulle virket på en måte; så jeg mer og mer hadde kommet under kontroll av disse forbryterne, når jeg forsøkte å motarbeide dem. Jeg skulle mer og mer kommet fram til det motsatte, av hva jeg hadde forsøkt å nå fram til. Jeg skulle også mer og mer blitt det motsatte, av hva jeg er. Det skulle ha vært umulig for meg, å komme ut av denne systematismen. Jeg tenker også, at til slutt, skulle jeg ha drept dem som hadde ønsket å ta disse forbryterne, istedenfor å bli i stand til å finne ut om disse forbryterne. Dette er det jeg nå tenker at denne systematismen er; og den har ingen makt over meg i det hele tatt.

Det ser også ut som for meg, at hovedhensikten disse forbryterne har hatt med meg, er å ødelegge det jeg kunne ha blitt. Det kan se ut som for meg, at de har gjort noe med meg, som de ikke bryr seg om etterpå. Men jeg har tenkt på, at ødeleggelsene mot meg i 1986, kan ha vært på grunn av påvirkninger som har vært planlagt nøyaktig til den tiden. Utover det, ser det ut som, at de har ønsket, at jeg skal desinformere om hva dette er.

Jeg har også tenkt på om det er mulig for disse forbryterne, å lage påvirkninger som er om datoer og klokkeslett. Og påvirkninger som er om å komme til et sted og møte en bestemt person eller personer. Helt fra jeg begynte å finne ut om disse tingene, har jeg tenkt på det, men jeg vet ikke noe om sånne ting er mulig eller ikke. Uansett; disse påvirkningene tvinger en ikke til å gjøre ting. Men de kan presse en til å gjøre ting, men ikke så mye at en må gjøre det. Disse påvirkningene lurer en til å gjøre noe. Og ting kan utvikle seg på en måte, som man ikke forstår. Men om man er mer forsiktig og ikke gjør ting for fort osv., da er det mulig å forandre sånne påvirkninger, enda man ikke vet hva det kan være. Det er viktig å aldri begynne å tro på mystiske tegn om ting og sånt, alltid være sakelig og nøktern og grundig. Om man bryr seg om en sånn mulighet, og passer seg for sånne muligheter, er det mulig å hindre sånn ting fra å hende, enda man ikke vet hva det kunne ha vært. Alle disse påvirkningene er svake muligheter; som disse forbryterne må hemmeligholde, for å få dem til å virke. Styrken med disse påvirkningene; er hvordan de kan få ens egen styrke, til å bli disse påvirkningenes styrke. Disse påvirkningene har ikke så mye styrke selv.

Så vidt jeg nå kan forstå, tenker jeg at jeg har nådd et slags mål med disse beskjedene. Og nå må jeg begynne å arbeide på en annen måte med dette. Dette har vært tydelig for meg en stund nå.

Søndag 11. januar 2015

Hvorfor har fugler vinger?
Fordi de skal fly.
Hvorfor skal fugler fly?
Det er ikke så enkelt å svare på, som hvorfor de har vinger. Det er ikke umulig å begynne å tenke på dette. Det skal være et variert liv på Jorden; det er min første tanke. Men hva det er, som kan være den fullstendige målsettingen, er noe vi ikke vet. Det er noe innen denne verden, som vi mennesker ikke vet hva er.

Hvorfor har fisker finner?
Fordi de skal svømme.
Hvorfor skal fisker svømme?
Det er ikke så enkelt å svare på, som hvorfor de har finner. Det er ikke umulig å begynne å tenke på dette. Det skal være et variert liv på Jorden; det er min første tanke. Men hva det er, som kan være den fullstendige målsettingen, er noe vi ikke vet. Det er noe innen denne verden, som vi mennesker ikke vet hva er.

Hvorfor har dyr bein?
Fordi de skal gå.
Hvorfor skal dyr gå?
Det er ikke så enkelt å svare på, som hvorfor de har bein. Det er ikke umulig å begynne å tenke på dette. Det skal være et variert liv på Jorden; det er min første tanke. Men hva det er, som kan være den fullstendige målsettingen, er noe vi ikke vet. Det er noe innen denne verden, som vi mennesker ikke vet hva er.

Hvorfor har mennesker tanker?
Fordi de skal forstå.
Hvorfor skal mennesker forstå?
Det er ikke så enkelt å svare på, som hvorfor de har tanker. Det er ikke umulig å begynne å tenke på dette. Vi skal forstå om hva vi er; det er min første tanke. Men hva det er, som kan være den fullstendige målsettingen, er noe vi ikke vet.

Det er noe innen denne verden, som vi mennesker ikke vet hva er. Og det er noe som har å gjøre med, hva det er; som er utenfor denne verden, og utenfor universet; som er det, som det hele har oppstått på grunn av hva er. Jeg vet ikke hva det er. Noe jeg tenker, er at dette kan være noe, som er utenfor det systemet, som vi er innenfor.

Å ikke stille nok spørsmål; kan få mennesker til å tenke, at de vet alt mulig. Men det er ikke mulig for oss mennesker på Jorden, å vite alt mulig.

Vi mennesker kan bli i stand til å forstå så mye som mulig, om hva det hele er. Men vi kan aldri bestemme, hva det hele skal være.

Et menneskes verste trussel, hindring, ødelegge, etc.; kan være mennesket selv. Dette kan være som dette, både for et menneske, og for grupper av mange mennesker. Det jeg tenker på i denne anledning; er hvordan menneskenes egne feil, kan ødelegge for dem mer enn noe annet. Og det å ikke ville forstå sine egne feil, kan være den verste feil mennesker kan gjøre.

Noen ganger kan mennesker aldri nå sine målsettinger; om de ikke både forandrer sine målsettinger, og også hvordan de ønsker å nå dem.

Jeg tenker at dette er noe disse forbryterne, som bruker mental kontroll, vet. På grunn av det, påvirker de mennesker til å få målsettinger og måter å nå dem på, som det er umulig for dem å nå. Og jeg tenker også, at dette er noe disse forbryterne gjør på en måte, som ødelegger for alle forskjellige mennesker på Jorden. De kan ha påvirket alle av oss, til å gjøre ting feil; på en måte som vi ikke vet om, at de har gjort mot oss.

Et eksempel: Om alle forskjellige grupper i verden, bare bryr seg om halvparten av hva det er, som de bryr seg om; kan det danne grunnlaget for konflikter. Og om en gruppe bare bryr seg om den ene halvparten, av hva det er, som de bryr seg om; og en annen gruppe bare bryr seg om den andre halvparten, av hva det er, som de bryr seg om; da har en sånn situasjon blitt et resultat av systematisk manipulasjon. I dette eksemplet, har to grupper blitt fiender; når de bryr seg om to forskjellige sider av samme sak. Men dette er bare et eksempel, for å gjøre det mulig å forstå hva jeg tenker på.

Mange av sånne ting er som matematikk. Man kan ikke nå frem til rett svar, ved å være sint etc. Man kan bare nå frem til rett svar, ved å gjøre det riktig etc. Og det verste av det alt sammen; er at ved å bruke metoder, som dette; kan det være mulig for noen personer, å gjøre andre gale av hat mot hverandre.

Søndag 18. januar 2015

Nedenfor har jeg skrevet noen tanker, som er om mitt syn på hva det hele er. Noe eksisterer, det er sikkert. Og det er noe alvorlig. Disse tankene gir meg et slags åndelig fotfeste, og forståelse om at det er noe alvorlig med vår eksistens.

Menneskene kan forstå mer, enn de kan bestemme.

Et fundamentalt spørsmål for oss mennesker, er om det eksisterer noe eller ikke. Noe eksisterer. Hva er det som eksisterer? Det er mulig å forstå, at vårt univers er et resultat. På grunn av det, er det mulig å tenke; at hva, som virkelig eksisterer, er årsaken. Årsaken til dette universitet, er noe vi ikke vet hva er. Det er mulig å tenke; at denne årsaken har skapt, eller på en måte vi ikke forstår, forårsaket det systemet vi er innenfor. Dette systemet; som består av elektroner, protoner og nøytroner. Årsaken til dette, kan være noe annet, som vi ikke vet hva er.

Ingenting blir til av ingenting. Derfor har det alltid vært noe. Det kan være årsaken til dette universet. Hva det er som alltid har eksistert, er noe vi ikke vet hva er.

Jeg har også tenkt på; at bevegelse, er det som forårsaker tid i vår eksistens. Bevegelse i rommet lager tid. Dette er bare en interessant tanke jeg har endt opp med, når jeg har tenkt på, hva det er som eksisterer. Dette er noe som skaper tid, som et fenomen i vår tilværelse. Men jeg forstår ikke mer enn det.

En fugl er en intelligent konstruksjon.

Mandag 19. januar 2015

Hvorfor tror folk på vrangforestillinger? En ting; er at folk kan utvikle vrangforestillinger, og folk kan bli påvirket til å utvikle vrangforestillinger. Men i denne teksten; ønsker jeg å rette søkelyset på, hvordan vrangforestillinger blir utbredt ved hvordan folk tror på, hva andre folk sier til dem. Det er farlig å bare tro på hva andre folk sier; uten å gjøre noe for å finne ut om det er sant eller ikke. Faktisk; så var det hva som hende mot meg i 1986. Folk trodde på noe noen folk sa, som ikke var sant. Jeg hadde vært opptatt av at det var noen folk omkring meg, som hadde vrangforestillinger. Det var det som startet den situasjonen i 1986. Hvem hørte på vrangforestillinger den gangen? Politiet like mye som, hvem som helst andre. Det hadde ikke vært vanskelig i det hele tatt, å finne ut at ikke noe av det var sant. Det som er vanskelig; er å finne ut at man har gjort noe galt. Jeg visste ikke hva de holdt på med; og ingen sa det til meg. Dette er et gammelt fenomen; som har vært noe veldig farlig i hele vår historie helt frem til vår tid i dag. Tenk på hvor mye ondt folk har gjort, fordi de bare har trodd på hva andre har sagt til dem, noe de aldri skulle ha gjort. Sånne ting kan bli mer og mer, og verre og verre. Det var da folk begynte å forstå om sånne ting, at våre samfunn begynte å bli bedre inn i vår moderne historie; noe det er katastrofalt å glemme.

Den menneskelige hjerne er en intelligent konstruksjon.

Tirsdag 20. januar 2015

En fugl er en intelligent konstruksjon. Den menneskelige hjerne er også en intelligent konstruksjon. En fugl er en hel levende skapning. Den menneskelige hjerne er en kroppsdel. Begge to er konstruksjoner.

En fugl kan gjøre det den er ment å gjøre, og den er god til det også. Den menneskelige hjerne kan også gjøre det den er ment å gjøre, og den er god til det også.

Et menneskes hode er ment å være mer, enn bare noe å ha hatten på, men det passer til det også.

Tirsdag 27. januar 2015

I løpet av de nærmeste dagene, har jeg funnet enda en oppdagelse. Det er en liten detalj, som har stor betydning. Dette er angående et sånt hukommelsesbilde, som jeg har skrevet om tidligere. Noe jeg er blitt påvirket til å huske, som ikke har hendt.

Dette hukommelsesbildet har vær tydelig i mitt sinn i mange år. Det skulle ha hendt da jeg var en ungdom. Jeg var sammen med to andre venner, en mørk kveld på en liten vei i nabolaget. Det var enkle lamper langs veien, som gikk gjennom et villaområde med hager og en liten park. Denne veien begynte ved T‐banestasjonen som er oppå bakken her utenfor bykjernen.

Noen andre ungdommer kom mot oss fra T‐banestasjonen. Vi hadde ikke sett dem før. Jeg er ikke sikker på mer, om det var tre eller fire. Det er lenge siden jeg først hadde dette hukommelsesbildet. En av dem spurte etter fyrstikker. Da en av vennene mine gav ham fyrstikker, la han min venn i bakken, og alle av dem begynte å sparke ham mens de lo. Jeg sa til min andre venn, at nå måtte vi ta dem, og han reagerte øyeblikkelig og løp vekk. Jeg ropte at de skulle holde opp, og ropte til vennen min at han skulle stå opp. De sluttet å sparke ham; jeg sa til ham at vi måtte finne igjen den tredje, og vi løp bort til ham.

Vennen som hadde blitt sparket, sa til meg at jeg hadde sett så farlig ut. Og her kommer min nye oppdagelse som jeg har funnet. Dette er fordi jeg skal tro at jeg er farlig.

Andre sånne ting underbygger også det samme, at jeg skal tro, at jeg er farlig. For eksempel at jeg laget meg en dolk av tre, da jeg var barn, som også bare er et sånt hukommelsesbilde.

Andre sånne hukommelsesbilder som er om min barndomstid og ungdomstid. Er at vi fløy med store drager, som vi dro opp i lufta med sykler; og en venn og jeg lagde telefon til hverandre med en radio og en båndopptaker. Alle sånne hukommelsesbilder er typisk satt sammen av forskjellige deler, som gjør dem troverdige.

Onsdag 28. januar 2015

Avslutningsvis i den forrige beskjeden, 27. januar, skrev jeg om et hukommelsesbilde. Det var om at vi fløy med store drager, som vi dro opp med sykler, da jeg var barn.

Det er lenge siden jeg først fikk dette hukommelsesbildet. Når jeg husker det bedre, var det at vi forsøkte å fly med store drager, men vi klarte det ikke. I forbindelse med dette; husker jeg også et gammelt hukommelsesbilde, om at vi bygde et høyt tårn, høyere og høyere, med forskalingslemmer som nå er umoderne. Disse forskalingslemmene hadde forskjellige størrelser, var laget av planker, og ikke større enn at det var lett å bære dem. Sånne lemmer lå rundt omkring etter byggearbeidene. Noen voksne kom og stoppet oss. Dette har heller ikke hendt.

Jeg ser disse to hukommelsesbildene som noe lignende. Dette er noe som kommer som noe annet, enn den riktige hukommelsen om min barndom, som er påvirket til å forsvinne.

Hukommelsesbildet om en telefonforbindelse, inneholder også at vi ble avlyttet. Vi skulle ha brukt dynamittledninger, som også lå rundt omkring etter byggearbeidene.

Disse hukommelsesbildene er systematiske påvirkninger, som er gjort på en måte, som gjør dem troverdige.

Onsdag 4. februar 2015

Den siste uka har jeg vært opptatt med en filmserie, som jeg så sammen med vennene mine, da jeg var en tenåring. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg om denne filmserien i det hele tatt. En dag, for en liten stund siden, da jeg gikk omkring i Oslo sentrum; gikk jeg inn i en butikk som selger CDer, LPer og DVDer etc. Og uten å ha planlagt det, eller tenkt på det; begynte jeg å se etter en DVD fra denne serien. Jeg tenkte at jeg bare hadde sett en av filmene fra denne serien, og så etter den. Jeg fant bare et bokssett, med alle filmene fra serien. Først ønsket jeg ikke å kjøpe denne boksen, og jeg så rundt omkring i butikken uten å ha noen tanker om å kjøpe noe. Etter å ha vært i butikken i noe tid, kjøpte jeg bokssettet, fordi det ikke kostet mer enn litt mer, enn en DVD. Men det var som om jeg bare ønsket å bry meg om en film fra denne serien.

Etter at jeg hadde kommet hjem, og sett den ene filmen som jeg trodde jeg bare hadde sett; ble jeg usikker på hva jeg hadde sett da jeg var en tenåring. Jeg så alle filmene, 14 stykker. Etter det, så jeg alle filmene jeg kunne ha sett inntil 1974, 5 stykker. Så begynte jeg å tenke at jeg kanskje hadde sett alle disse 5 filmene. Og det var som om det var vanskelig for meg, å finne ut om dette.

Denne filmserien er en norsk serie kalt Olsen‐Banden, basert på en dansk serie med det samme navnet. Det er en humoristisk kriminalserie, med et fullstendig urealistisk innhold, der forbryterne er noen trivelige personer som er veldig uheldige. Politiet er humoristisk beskrevet, og er også veldig uheldig. Serien lager moro med disse forbryterpersonlighetene og politiet, på en måte som er veldig uvirkelig. Den virkelige verden er ikke i det hele tatt som denne filmserien; og det er noe jeg har tenkt på nå, når jeg har vært opptatt med disse filmene. Denne hyggelige historien om sånne ting i samfunnet, som får folk til å le; er om noe, som ikke i det hele tatt er hyggelig og noe å le av, i den virkelige verden.

Alle disse årene jeg har vært opptatt med dette, har jeg tenkt på at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har påvirket samfunnene våre angående hvordan vi oppfører oss og reagerer. Jeg har tenkt på at de har påvirket oss til å le vekk ting vi kunne ha forstått om våre samfunn; på en måte som har forandret hvordan vi var angående sånne ting tidligere. Og jeg har tenkt på at de har påvirket oss til å le vekk vår egen betydning.

Det jeg først trodde at var en film; tenkte jeg senere at kunne være, at vi så fem filmer. Å få dette tilbake i riktig orden; var som å forandre en rotete uriktig røre, til et utstrakt bilde, tydelig og forståelig. For å oppnå denne forandringen, har jeg sett disse fem filmene mange ganger, de første mer enn de siste, fem til åtte ganger kanskje. Det begynte å bli noe med disse filmene, etter at jeg hadde sett dem flere ganger. Disse fem filmene er:

Olsen‐Banden;
premiere 11. august 1969.

Olsen‐banden og Dynamitt‐Harry;
premiere 10. august 1970.

Olsen‐banden tar gull;
premiere 9. september 1972.

Olsen‐banden og Dynamitt‐Harry går amok;
premiere 26. desember 1973.

Olsen‐banden møter Kongen og Knekten;
premiere 15. august 1974.

Grunnen til at jeg skriver om dette; er at jeg fikk noen tydelige tanker: Jeg tenkte at det ikke er hukommelsen min, som har forsvunnet; det er forbindelsen til hukommelsen min, som har forsvunnet. En opplevelse av uorden i hukommelsen, er også hva det handler om. Å få disse tingene i orden; er som å forandre meg selv, som om å forandre hvem jeg er, fordi jeg husker hvem jeg var da jeg så disse filmene. På grunn av disse tankene; skrev jeg denne teksten.

Jeg har tenkt på at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, kan ha påvirket meg angående denne filmserien. Men jeg kan ikke finne ut om hvordan. Det er noe mistenkelig med at jeg var så sikker på, at jeg bare hadde sett en film. Den filmen var kalt Olsen‐banden og Dynamitt‐Harry i mitt sinn, men jeg husket ikke hva filmen handlet om.

Alle disse filmene har også blitt vist mange ganger på TV, og jeg har sett dem, men ikke tenkt på dem. Denne serien har vært populær både i Danmark, hvor det er laget 14 stykker, fra 1968 til 1998; og i Norge, hvor det også er laget 14 stykker, fra 1969 til 1999.

Onsdag 11. februar 2015

Akkurat nå, mens jeg fulgte med på TV‐nyhetene om kriger omkring i verden, samtidig som jeg arbeidet med dette nettstedet på datamaskinen min; fikk jeg noen tanker som jeg tenkte, at jeg kunne skrive:

I alle tidligere tider, som vi i all hovedsak kan finne ut om det; har det alltid vært sånn at maktmidlene i de moderne samfunnene, de nærmeste tusenårene, har hatt makten over folket. Det er noe fullstendig nytt, og totalt uvanlig; at folket skal ha makten over maktmidlene i samfunnene, som er moderne demokrati. Dette er en så stor forandring, som innvirker på alle samfunnsinnbyggere; så det er nødvendig å bry seg veldig mye om det. Sånne forandringer kommer ikke lett; å tenke det, er en forferdlig feil. Sånne forandringer er også noe intellektuelt, som behøver fred for å utvikle seg. Og en sånn fredlig intellektuell utvikling, er det en motsatt interesse er truet av. Derfor kan en sånn motsatt interesse; oppnå sine interesser ved å forårsake krig, istedenfor fred. De kan påvirke andre til å starte kriger; de kriger ikke selv.

Det som det hele, handler om; er at menneskeheten er i utvikling, med å bli det mennesker er. Og det er noe viktig, som er noe annet. Det er et tap for menneskeheten, å ikke bry seg nok om hva dette er. Det er ikke menneskene som har bestemt hvordan dette er. Hva er det da? Det er noe annet enn menneskene. Vi må forstå om hva dette er. Menneskene har ikke skapt denne verden og dette universet; derfor er denne verden skapt av noe annet enn menneskene.

Å skape en forestilling, om at menneskene skal bestemme, hva som har skapt menneskeheten, og hva meningen er; er det samme som å opphøy seg selv til Gud. Ingen mennesker er Gud. Mennesker kan forstå, det er det mennesker er.

Det som ikke er noe nytt, er at folket ikke forstår nok; om hva alle de små forandringene som andre gjør, for å få makt over folket, for å få fordeler på grunn av det; til sammen resulterer i. I løpet av mange år, og flere generasjoner, kan mange små forandringer i samfunnene, ha snudd rundt på hva folk i begynnelsen trodde at var i utvikling. Hver gang ser det harmløst ut, men hver gang har det lurt folket litt, på en måte som de ikke forstod; og til slutt, har det hele snudd rundt hva det var, folket i begynnelsen trodde at det var, at det skulle ha vært. Samtidig, forstår heller ikke personene som har oppnådd makten over folket, hva som har hendt; hverken med samfunnene, eller med dem selv. Så forandringer er nødvendige for alle mennesker, ikke bare for noen av dem. Og sånne forandringer har å gjøre med hva det er, som virkelig er betydningsfullt.

Og til slutt i denne teksten; fikk jeg noe andre tanker om noe mer å skrive:

Jeg er totalt alene med hva jeg gjør mot disse forbryterne, som bruker mental kontroll; som jeg skriver om på dette nettstedet. Jeg er et enkelt menneske, som står opp mot dem alle i hele verden. Og jeg er ikke redd for dem i det hele tatt. Jeg tenker at om disse forbryterne hadde visst om meg, som jeg tenker, at de ikke gjør; da hadde alle av dem vært redde for meg. Dette er fordi de er så svake. Disse forbryterne bruker ikke styrke; de bruker svik, og de sviker menneskeheten. Jeg forakter disse forbryterne.

Du, som leser dette; du er kanskje også alene akkurat nå. Og jeg skriver dette, fordi akkurat du skal forstå; at du ikke behøver å være redd. Du behøver å være rolig og forsiktig. Men du behøver ikke i det hele tatt å være redd for disse forbryterne.

Disse forbryterne har blitt i stand til å igangsette farlige ting, med å påvirke andre mennesker; men de er ikke farlige selv.

Det er mulig å kjøpe det man trenger; men det er ikke mulig på samme måten, å kjøpe lykke, (dette er en veldig kort formulering om dette). Dette har å gjøre med den forutbestemte meningen med menneskeheten. Jeg tenker at disse forbryterne ikke forsår om virkelig lykke, og at de er onde. Disse to forholdene har gjort dem ekstremt svake.

Torsdag 12. februar 2015

Etter den forrige beskjeden, 11. februar; har jeg fått tanker om hva det er, som nøyaktig er forskjellig med denne påvirkningen med mental kontroll, fra hvordan andre påvirkninger er. Jeg har hatt noe slags konsentrasjon om dette, på en måte som ser på denne forskjellen, som et spesielt fenomen. Og det er noe viktig; det er denne forskjellen som gjør denne metoden så farlig.

Det første er; påvirkningen med denne metoden er overvinnende. Men hvordan er nøyaktig det? Det er det jeg har tenkt på i dag. Jeg har tenkt på dette som et fenomen; og det er viktig, det er viktig å fokusere på nøyaktig hva denne forskjellen er.

Denne påvirkningen er noe kunstig og unaturlig. Denne påvirkningen er ikke noe en person har funnet ut, erfart, eller blitt fortalt om på en normal måte. Det arter seg som noe, som bare hender med en person, uten noen naturlig foranledning. Og dette som bare hender, det hender på en overvinnende måte. Dette er som noe personen sterkt opplever at er riktig på forskjellige måter; viktig, nødvendig, uunngåelig, etc. Men sånne begrunnelser er ikke årsaken, det blir det motsatte; sånne begrunnelser er resultatet av denne metoden.

Hypnose er også noe det er nærliggende å tenke på at er relevant i denne forbindelse.

En typisk erfaring jeg har gjort mange ganger; er at det er nødvendig å forstå, at det jeg var 100% sikker på, ikke er riktig allikevel.

Disse ordene om dette kom fort; etter at jeg hadde hatt dette i mitt sinn i dag. Det er noe nytt for meg, å formulere noe forståelig om; og derfor stopper jeg her. Dette fenomenet, som er denne forskjellen, er noe viktig å definere.

Noe annet, er noe jeg har hørt flere ganger. Det er noe som hender når doktorer diskuterer med andre. Typisk kan en doktor si; " jeg er lege". Doktorer sier det for å oppnå makt bak sine argumenter. Det hadde også vært mulig for sånne doktorer å si; "jeg er Gud". Disse to eksemplene er om det samme. Det er ikke hvem du er, som betyr noe når du snakker, men hva du sier. Det er ikke hvem du er som betyr noe, det er hva du vet. Noen ganger vet andre personer mange tusen ganger mer om noe, enn det en doktor vet om det samme. Det kan også være; at andre vet noe, men doktorer vet ingenting.

Torsdag 19. februar 2015

I den andre delen av beskjeden 11. februar, skrev jeg; at "du behøver å være rolig og forsiktig. Men du behøver ikke i det hele tatt å være redd for disse forbryterne". I dag tenker jeg på; at det, som er farlig med disse forbryterne, er hva de gjør for å få en person inn i den situasjonen der denne påvirkningen kan bli gjort mot personen.

Så langt jeg kan finne ut om det; ser det ut for meg som, at disse forbryterne var litt ekstra hyggelige og opptatt av meg, på den tiden de gjorde denne påvirkningen mot meg. Det kan være at en av dem ville snakke med meg, på en hyggelig og interessert måte. Det var også flere enn en, og alle av dem var hyggelige og hadde blide fjes. Den som ønsket å snakke med meg, spurte om jeg ville ha noe å drikke. Etter det ble jeg svimmel, og denne personen sa at jeg trengte en doktor. Og så satte de i gang denne påvirkningen mot meg.

Det er umulig for meg å bli sikker på hva de har gjort mot meg. Og det må være fordi det er umulig å huske det etterpå. Jeg vet ikke hva disse forbryterne gjør; men her har jeg skrevet noen ord om hva det er som er farlig med disse forbryterne.

Disse forbryterne kan ikke gjøre noe som avslører dem. Så på den måten er det umulig for dem å være farlige. Men det jeg har skrevet om her, er en måte å lure folk på, som de kan gjøre på forskjellige måter.

Du selv kan også være farlig mot deg selv, fordi du for sent forstår at du gjør noe dumt. Så det er nødvendig å være veldig rolig og forsiktig, og tenke på dette. Tenk på; at det er du selv, som kan gjøre noe farlig.

Om du er påvirket av disse forbryterne; da er det nødvendig å sette på bremsene på en veldig sterk måte, angående alt du gjør. Det du er mest sikker på at er riktig, kan være det som mest er feil, etc.

Men det er mulig for deg selv å forstå alt sammen; bare vær rolig og forsiktig. Denne påvirkningen vil miste sin virkning gradvis ettersom du forstår mer og mer. Og det er mulig å forstå mer og mer, på en måte som går bedre og bedre. Fornuftig tenkning motvirker alle slags sånne påvirkninger og deres virkninger. Det hjelper å bringe seg selv tilbake til det normale.

Idioter omkring deg, er også noe veldig farlig, som du må være forsiktig med. Idioter omkring deg, kan ødelegge alt for deg. Så det er også noe å være oppmerksom på, fra du først forstår noe om dette. Fordi idioter tror de forstår mer, fordi de ikke vet eller forstår noe i det hele tatt; enn du gjør, som vet og forstår noe. Og sånne idioter kan være ekstremt farlige. Idioter kan alltid være ekstremt farlige, fordi de alltid gjør noe idiotisk. Så husk alltid; idioter er veldig farlige, glem aldri det.

Husk også; den farligste idioten, kan også være deg selv. Glem aldri det heller.

Det er noe spesielt å finne ut om dette. Det er nødvendig å være rolig og forsiktig. Disse forbryterne kan ikke gjøre noe i mot deg; om de ikke er i stand til å lure deg.

Onsdag 25. februar 2015

For noen dager siden, satte jeg tilbake noen tekster fra 2003 til 2013, i "Forskjellig" seksjonen, (en link på toppen av nettstedet). En av tekstene er Forbrytelser, fra 19. mars 2009. Under denne teksten hadde jeg opprinnelig denne teksten. Denne er ikke med da jeg satte det tilbake igjen. Men jeg har den her nedenunder.

På http://www.youtube.com er det mulig å høre denne sangen:

Adriano Celentano il Ragazzo della via Gluck english version

Denne sangen ble lagd I 1966. Hva har vi lært etter det? Hva har hendt i min del av verden? Og hva har hendt i resten av verden? Jeg tror at vi ennå har litt tid til å forstå hva vi nesten har mistet.

Her tilføyer jeg mer tekst som jeg skriver i dag:

Adriano Celentano
Il ragazzo della via Gluck 1966

Engelsk versjon, separrat vindu:
► https://www.youtube.com/watch?v=k1u7l4H5iqE

I Norge hørte vi den svenske versjonen. Denne sangen var veldig populær i Norge. Det er en sang som gjør inntrykk på tilhørerne.

Her er en link:

Anna‐Lena Löfgren, separrat vindu:
► https://www.youtube.com/watch?v=70k2lHsBMKo

Innlederen i begynnelsen av videoen, sier:

Anna Lena Löfgren sjunger om den lyckliga gatan. Den som forsvann, men som Svensktopplysnarna ville ha kvar lenge, ja lengst av alla til og med. Før ingen mellodi har stedd kvar på toppen så lång tid, som just den her.

Lyckliga gatan 1967

Anna‐Lena Löfgren

Minnena kommer så ofta till mig,
nu är allt borta jag fattar det ej.
Borta är huset där murgrönan klängde,
borta är grinden där vi stod och hängde.
Lyckliga gata du som varje dag hörde vårt glam,
en gång fanns rosor här där nu en stad fort växer fram.

Lyckliga gatan du finns inte mer,
du har försvunnit med hela kvarter.
Tystnat har leken, tystnat har sången.
Högt över marken svävar betongen,
när jag kom åter var allt så förändrat,
trampat och skövlat, fördärvat och skändat.
Skall mellan dessa höga hus en dag, stiga en sång?
Lika förunderlig och skön som den, vi hört en gång.

Ja, allt är borta, och det är bara så!
Ändå så vill jag nog inte förstå,
att min idyll, som alla vill glömma,
nu är en dröm som jag en gång fått drömma.
Allting är borta; huset och linden;
och mina vänner skingrats för vinden.
Lyckliga gata, det är tiden som här dragit fram.
Du fått ge vika nu för asfalt och för makadam

Lyckliga gatan du finns inte mer,
du har försvunnit med hela kvarter.
Tystnat har leken, tystnat har sången.
Högt över marken svävar betongen,
när jag kom åter var allt så förändrat,
trampat och skövlat, fördärvat och skändat.
Skall mellan dessa höga hus en dag, stiga en sång?
Lika förunderlig och skön som den, vi hört en gång.

Onsdag 4. mars, 2015

Etter den forrige beskjeden, 25. februar; har jeg tenkt på hva det er, som denne sangen handler om. Det er ikke vanskelig å forså hva sangteksten forteller om. Det er lett å forstå at sangteksten er om menneskelige verdier. Og en lett konklusjon er at menneskelige verdier har blitt fjernet og mistet sin makt.

Men hva er det virkelig som har hendt? Jeg tenker at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har gjort noe angående dette, for veldig lenge siden nå. Angående det, er det nødvendig å huske, at deres motiver og målsettinger er noe ukjent.

Vi forholder oss automatisk til hva vi vet. Noe vi ikke vet, er annerledes. Jeg tenker at det er på den måten. At det er noe vi ikke vet. At vi ikke vet om det, er det som er viktig med dette.

Onsdag 11. mars 2015

Etter beskjeden onsdag 25. februar, der jeg skrev om sangen om hvordan levemåten har forandret seg, etter at folk begynte å leve i høyblokker, istedenfor i små hus. Den svenske versjonen med tittelen "Lyckliga gatan" fra 1967, av "Anna‐Lena Löfgren", som var den sangen jeg hørte på den tiden i 1967; har fått meg til å tenke på hvordan dette har forandret seg.

I den lyckliga gatan med små hus, var det folket som skapte hele situasjonen angående alt mulig. Hvordan husene så ut. Atmosfæren blant folk. Om du kom utenifra, så du et sted der folket hadde makten over den komplette situasjonen. Du så folk utenfor husene sine som hadde makten på det stedet. Om det oppstod et problem; ved mennesker eller noe annet, kunne innbyggerne være i stand til å ta seg av det selv. Men mer typisk, skapte innbyggerne en god situasjon hver dag. Et sånt sted kunne være uten politi år etter år, typisk kom bare politiet bare for å ta en titt etter noen år uten noen problemer, og kunne da se, at folk kunne ta seg av sitt eget sted på en utmerket måte. Sånne eksempler kunne ha blitt mange fler enn disse jeg har nevnt her.

Farlige forbrytere ville typisk komme utenifra. Sånne kriminelle kunne være alt mulig; snille personer som bare så etter noe å stjele, og fordervede personer som ikke skydde noen midler for å drepe andre og stjele det de hadde. Folk i en lykkelig gate kunne gjøre mye mot sånne ting også, fordi de var i kontakt med hverandre hele tiden, og kunne komme sammen veldig fort for å gjøre noe plutselig. Men organiserte kriminelle var noe politiet var mer i stand til å gjøre noe mot.

Det kunne være mange ting med den lyckliga gatan. Men i den lyckliga gatan så du folket som hadde makten der, og som preget situasjonen du kunne oppleve der.

Når folk mister sånne ting, gjør det vondt. Men når folk aldri har opplevd sånne ting, er det mer vanskelig å forstå hva det handler om.

Jeg tenker at folk i dag må forstå om forskjellige sånne ting, som gjør vondt når man mister dem; men som du må gjøre mer for å forstå hva er, når du aldri har opplevd dem.

Jeg tenker at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har vært opptatt med å ødelegge sånne ting. Dette er noe jeg tenker; det er alltid viktig å forstå forskjellen mellom hva en person tenker, og hva en person vet. Men jeg er temmelig sikker på dette. Men å tenke noe, er ikke det samme som å finne ut riktig, det er nødvendig å finne ut riktig om alt om disse forbryterne. Jeg tenker også at de ønsker å bli som Gud. Tenk på det på denne måten; disse forbryterne kan velge mellom toppgevinst, eller bunngevinst, angående bruken av denne metoden. De velger toppgevinst, de ønsker å bli som Gud. Dette er hva de kan gjøre med denne metoden, og de gjør det de kan gjøre med den; det er den måten disse personene er på, tenker jeg.

Denne teksten er om at de ødelegger hva mennesker er.

Hvorfor gjør de dette? Det har å gjøre med hva sånne ting alltid er om. Det er alltid personer som gjør dårlige ting. Og det er alltid nødvendig å finne ut om sånne personer. Dette er også noe jeg ikke vet noe om. Jeg bare vet at de har gjort dette mot meg, jeg vet ikke mer enn det.

Nå har jeg også begynt å arbeide med oppussingen av leiligheten min, som jeg har utsatt en veldig lang tid nå. Nå føler jeg at jeg enda en gang har nådd et vendepunkt. Og jeg har satt i gang med å gjøre ting på en annen måte, enn jeg har gjort de siste to årene. Denne forandringen tok to år. Først trodde jeg at jeg skulle behøve noen få dager til denne forandringen, men jeg behøvde to år. Det var som en reise inn i det ukjente.

Onsdag 18. mars 2015

Etter beskjedene 25. februar, 4. mars og 11. mars; ble jeg opptatt av en annen svensk sang, som jeg også hørte da jeg var et barn. Det er en sang sunget av Edvard Persson (Carl Edvard Persson, 1888 ‐ 1957), til en komediefilm kalt "Kalle på Spången" i 1939. Musikk av Alvar Kraft (Karl Alvar Fredrik Kraft 1901 ‐ 1959). Tekst av Charles Henry (født Karl Henrik Karlsson, pseudonym Charles Henry, signerte senere med Henry Henrüd, 1901 ‐ 1967). Jeg husker denne sangen veldig godt; den har et menneskelig særpreg, og en åndelig kraft. Jeg visste ikke at den var en sang til en film; jeg hørte den mange ganger på radioen da jeg var et barn. Sangen var veldig populær i Norge.

Sangen er kalt "Jag har bott vid en landsväg".

Her er en link:

Edvard Persson, separat vindu:
https://www.youtube.com/watch?v=QtmQNoAZEH4

Her er teksten:

Jag har bott vid en landsväg

Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.
Jag sett skördarna gro,
på min torva i ro,
medan storkarna byggde sitt bo.
Jag sett vårarna gry,
jag hört stormarna gny,
jag sett vildgässsens sträck under kvällande sky.
Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.

Det är minnenas kväll,
det är frid i ett tjäll,
bortom vägen du minns deras namn.
Dom har funnit sin frid,
efter oro och strid,
har två människor kommit i hamn.

Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.
Vad som än drar förbi,
ett skall evigt förbli,
det är kärlekens livsmelodi.
När vi trötta av år,
mot det okända går,
följa kommande släkter väl i våra spår.
Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.

Sanger: Edvard Persson 1939
Musikk: Alvar Kraft
Tekst: Charles Henry

Etter dette, tenker jeg at det kan være interessant å høre en velkjent svensk trekkspillmusiker fra den samme tiden. Denne er kalt en skandinavisk musiker. Carl Jularbo (født Karl Oskar Karlsson, også kalt Calle Jularbo, 1893 ‐ 1966). Denne musikeren er sagt å være den som har laget flest innspillinger i Skandinavia, 1577. Det er virkelig mange innspillinger, kanskje det fortsatt er flest i Skandinavia. Denne musikeren spilte en spesiell folkemusikk, som er den samme i både Sverige og Norge. Carl Jularbo var veldig populær i Norge.

Her er en link til et musikkstykke kalt "Livet i Finnskogarna" fra 1915. Det er en vals. Typiske andre musikktyper i denne musikkategorien, er; reinlender, polka og masurka. Dette er også musikk jeg hørte mange ganger i radioen da jeg var et barn, og jeg husker det veldig godt. Det er et musikkstykke med mye musikalsk kraft. Dette musikkstykket var veldig populært i Norge.

Her er en link:

Carl Jularbo - Livet i Finnskogarna, separat vindu:
https://www.youtube.com/watch?v=AESyqiP8sTI

Når jeg nå har skrevet om disse musikerne. Trer også en annen musiker fra min barndom frem i mitt sinn. Denne er også en musiker jeg hørte mange ganger i radioen da jeg var et barn, og jeg husker henne veldig godt. Det er Miriam Makeba. Hun brakte afrikansk musikk omkring i verden, og også til Norge hvor hun var veldig populær. Miriam Makeba (Zenzile Miriam Makeba 1932 ‐ 2008) var en sørafrikansk sanger.

Her er en link til en sang av henne, Malaika. Den kenyanske musikeren Fadhili William og hans band The Jambo Boys, var de første til å spille inn denne sangen, kalt Malaika, i 1960. Det er forskjellige historier om sangens opphav. Denne filmen er fra 1969. Jeg forstår ikke språket i denne sangen. Men stemmen hennes er et flott instrument, som lager fin musikk det er fantastisk å høre på. Denne sangen låter også med et menneskelig særpreg, og en åndelig kraft.

Her er en link:

Miriam Makeba - Malaika, separat vindu:
https://www.youtube.com/watch?v=08wPHrnVKA0

Da jeg var et barn, hørte jeg mye folkemusikk på radioen. Og et velkjent norsk folkemusikkstykke er kalt "Fanitullen", spilt på hardingfele. "Fanitullen" betyr "Fandens" trall. Dette ordet er et slags folkeeventyrord. Det er oversatt til Djevelen i engelsk, men det er misledende. Fordi i norsk, er Djevelen alltid kalt Djevelen. Ordet "Fanden" er et folkeeventyrnavn for den onde, fra norsk mytologi og folkeeventyr. Denne figuren har forskjellige navn, typisk er han liten og slu, han er typisk en taper, men han er også veldig nifs. Han ønsker å imponere, og han kan imponere; dette kan også få ham til å gjøre noe dumt. Det er forskjellige figurer i norsk mytologi og folkeeventyr; troll, underjordiske, trollmenn, hekser, og forskjellige andre sporadiske merkelige figurer. På grunn av dette, er navnet "Fanitullen" et eventyrfenomen.

Legenden bak dette folkemusikkstykket , er at en person så en liten mann i kjelleren, sittende på en tønne, spillende denne musikken mens han trampet takten med foten sin på tønna, og foten hans var en hest sin hov, I norske folkeeventyr; kan "Fanden" ha to hestehover, istedenfor to føtter. Denne musikktypen er kalt "slått". Du hører på en "slått", spiller en "slått", eller "slåtter". En slått er folkemusikk. Det er to hovedgrupper av "slåtter"; "gangar" med 6/8 og 2/4 takt, og "springar" med 3/4 takt. Fanitullen har 2/4 takt, og er kalt en "halling". Det er mye mer å finne ut om sånn folkemusikk, den har utviklet seg gjennom hundrevis av år, og er veldig bra. Jeg hørte denne slåtten mange ganger i radioen da jeg var et barn, det er en veldig bra en, og jeg husker den veldig godt.

Hardingfele er et spesielt norsk folkeinstrument. I tillegg til de fire strengene, er det fire eller fem strenger under de fire strengene.

Nedenfor er det en link; der det er mulig å høre Christian Borlaug spille "Fanitullen" på hardingfele. På bildet er det mulig å se en hardingfele. Og han har også på sen en norsk folkedrakt. Sånne folkedrakter er mange forskjellige i Norge. Disse folkedraktene, musikkinstrumentene, og musikerne; er typisk aktive på lokale områder i Norge. Denne typen musikk, gir typisk folk energi og glede.

Christian Borlaug er født i Norge i 1973, og han er velkjent i det norske hardingfelemiljøet. Han har laget to CDer: CDen "Austmannsspel ‐ slåtter under Norefjell" (2008); og CDen "Ruske‐Saras minne" (2012). Han deltar også på andre CDer. Han har spilt omkring i verden, og vunnet mange førstepriser. På nettstedet www.hardangerfiddle.com er det mulig å laste ned en MP3 fil med slåtten "Fanituellen".

Her er en annen link til slåtten "Fanitullen". Dette er en slått det gnistrer av, og Christian Borlaug spiller den virkelig veldig bra.

Her er en link:

Christian Borlaug - Fanitullen, separat vindu:
https://www.youtube.com/watch?v=cc-WGo4N8h8

Et annet musikkstykke som også er knyttet til norsk mytologi og folkeeventyr, er "I Dovregubbens hall" av den norske komponisten Edvard Grieg fra 1876. Det er musikk til et dramatisk dikt og skuespill av den norske forfatteren Henrik Ibsen.

Edvard Grieg (Edvard Hagerup Grieg 1843 ‐ 1907) var interessert i folkemusikk. Han var en klassisk komponists som var inspirert av naturen og folkemusikk. Han var en av de mest kjente norske komponistene.

Henrik Ibsen (Henrik Johan Ibsen, 1828 ‐ 1906) var en av de mest kjente norske forfatterne.

Her er en link til "I Dovregubbens hall", spilt av Berlinfilharmonien. Det er også tekst til denne musikken, men det er ikke tatt med i denne utmerkede fremførelsen. Jeg hørte denne musikken mange ganger i radioen da jeg var barn, og jeg husker den veldig godt.

Edvard Grieg - I Dovregubbens hall, separat vindu:
https://www.youtube.com/watch?v=pPLXNmKvLBQ

Da jeg var et barn, var disse musikkstykkene musikk jeg opplevde som veldig fin musikk. Det er også det samme i dag.

Det var en statsdrevet radiokanal i Norge på den tiden (NRK), som sendte en kanal (den var stengt hele natta); og en kanal på kortbølgen, til alle sjøfolkene. Norge hadde mange sjøfolk på den tiden. Det var også forskjellige distriktssendinger fra forskjellige steder i Norge. Denne kanalen utgav et magasin hver uke. Hjemme hadde vi dette bladet, og vi krysset av programmer vi ønsket å høre. Det var ofte programmer som alle i familien hørte sammen, (mer enn en gang hver uke).

Det var grundige artikler om mange av radioprogrammene. Programmene var laget ordentlig og samvittighetsfullt. Det var forskjellige kategorier av programmer. Reklame i radioen var forbudt. Da man kjøpte en radio, ble man registrert, og måtte begynne å betale en liten avgift til den ene radiostasjonen som var tilgjengelig. Man kunne ha mange radioer på en registrering.

Det var normalt at alle i Norge hørte mye på radioen; nyheter, værmeldinger var viktige for alle som arbeidet utendørs, annen informasjon, forskjellige temaprogrammer, underholdning, barneprogrammer, etc. Radioen skulle reflektere alle sosiale grupper og tenkemåter i samfunnet. Denne radiostasjonen hadde også sitt eget orkester, " Kringkastingsorkestret".

Jeg hadde en gammel reiseradio på rommet mitt. En reiseradio før den gangen, var ganske stor og tung. Det var forskjellige programmer jeg hørte regelmessig på; f.eks. et program der lytterne kunne skrive til programmet om dikt de ønsket å høre, folkemusikkhalvtimen, opplesning av bøker (f.eks. "Sult" av Knut Hamsun fra 1890, lest av Olafr Havrevold, som jeg husker veldig godt, jeg var opptatt av hvordan det ville gå med hovedpersonen i romanen), radioteater, musikkprogrammer, andre programmer og tilfeldige programmer. Radioen var noe interessant.

Jeg hørte også på kortbølgen, der det var mulig å høre radio fra mange forskjellige land. Jeg husker at jeg prøvde å lage en god antenne, med en lang leding. Og en sånn antenne, kunne lage mirakler. Radioen forandret seg fullstendig, og ble fantastisk.

Nå har jeg en merkelig følelse; av at jeg de siste to årene, har vært så veldig sliten hele tiden. Men nå er det som om jeg har kommet til et sted i denne mentale prosessen; der det er mulig for meg å hvile lite grann. Mine tanker om det, er i dag, at det er fordi jeg har motarbeidet disse påvirkningene i meg.

Til slutt i denne teksten, begynner jeg å tenke på, at disse forbryterne som bruker mental kontroll; får folk selv til å ødelegge alt det de liker, av seg selv. Til å oppnå alt det de ikke liker, også av seg selv. Og til å like alt de ikke liker.

Søndag 22. mars 2015

Denne situasjonen; angående hvordan forholdet mellom datteren min, moren hennes og meg, ble ødelagt; hadde sin første katastrofale dag, fredag 31. januar 1986.

Jeg har tenkt på, at denne påvirkningen mot meg, av disse forbryterne som bruker mental kontroll; kan ha blitt gjort 10 år før. Det skulle bli fredag 30. januar 1976. Jeg tenker at dette kan ha blitt gjort på en fredag, fordi lørdag og søndag er fridager. Det kan også være noen av fredagene rett etter 30. januar 1976. Men selvfølgelig, kan det ha vært hvilken som helst dag i uka, jeg husker ikke noe om det.

En lang tid nå, har jeg tenkt på at denne påvirkningen ble gjort tidlig i 1976; januar, februar eller mars. Og jeg har tenkt på, at det kan ha vært mulig for disse forbryterne, å gjøre dette på en måte; der de har så mye kontroll, at de kan ha fastsatt en dato for når denne katastrofale situasjonen skulle begynne, 10 år etter at de påvirket meg.

Jeg har ingen oppfatning av noen dato. Men jeg har en sterk forståelse om at dette hendte tidlig i 1976. Å bli klar over tiden da dette ble gjort mot meg, gjør det hele mer oversiktlig for meg.

Jeg har også et perspektiv angående denne situasjonen i 1986, som er som dette: Jeg er påvirket. Det synes veldig tydelig som om, at en til var påvirket. Kanskje to mer var påvirket. Kanskje tre, fire, fem, etc. Jeg er ikke sikker. Og jeg vet ikke. Jeg ser på denne situasjonen på en måte, der jeg har forskjellige muligheter; det kan ha vært noen få personer, noen flere, eller mange. Om det er mange, tenker jeg at de har påvirket meg, til å komme sammen med andre påvirkede personer, som var påvirket uavhengig av om jeg hadde vært der eller ikke. Men jeg vet ikke hva det er som er riktig angående dette.

Fra jeg først begynte å bli opptatt av dette, har jeg tenkt at denne påvirkningen får en slags kontroll; over hva som kanskje er 100 % nøyaktige funksjoner i mennesker, kanskje bare med noen få ord. Og at disse funksjonene er noen slags administrerende funksjoner inni mennesker. Jeg har tenkt på at sånne funksjoner gjør det mulig for oss å føle, huske og tenke etc., på grunn av det, er det umulig å huske at noe, som denne påvirkningen, er blitt gjort mot en selv.

Jeg tenker at både direkte påvirkning, og indirekte påvirkning, er mulig. Direkte påvirkede personer er påvirket av disse forbryterne. Indirekte påvirkede personer er påvirket av andre påvirkede personer. Jeg tenker at sånne overføringer av påvirkninger fra påvirkede personer, til andre, og andre igjen, har å gjøre med den menneskelige natur. Vi er veldig sosiale skapninger, med mange naturlige sosiale funksjoner.

For meg, er det som om, situasjonen angående denne påvirkningen mot meg, fikk en fullstendig kontroll. Jeg tenker at det har å gjøre med, hvordan det ser ut som, at det er administrerende funksjoner, som denne påvirkningen tar kontroll over. Men jeg tenker også, at det er nødvendig, at ingen vet noe, om at dette foregår. Om vi hadde visst om dette, tenker jeg at det hadde vært umulig å få dette til å virke, som det har gjort angående meg. Om ikke jeg hadde vært i stand til å finne ut om det, hadde andre forstått hva som hadde hendt. Så jeg tenker at det er nødvendig, at ingen vet noe, for å få denne metoden til å virke. Det viser en svakhet med denne metoden; og jeg tenker at disse forbryterne må eliminere denne svakheten, og kanskje også andre svakheter, for å få denne metoden til virke. Disse forbryterne er veldig slue, men de er ikke overnaturlige.

Den 100 % kontrollen de har vært i stand til å ta over meg, er noe jeg i dag tenker at også har å gjøre med, hvordan de har gjort noe som tar kontroll over alt i meg; fra en lang tid før dette ble gjort mot meg, fra min tidligste barndom. Og fordi ingen forstod hva som hendte, lyktes alle påvirkningene, fordi de har virket på en langsom trinn for trinn måte, i mange år, 10 år fra 1976 til 1986. Fra 1976 frem til 2015, er 39 år, og jeg tenker at intensjonen med denne påvirkningen, var at det skulle ha blitt mer og mer. Så på grunn av det, er det en stor forandring, at det nå er ingenting.

Jeg har noen tanker om, at denne påvirkningen kan ha blitt gjort på en måte, som er tilsvarende til å programmere en datamaskin. Ikke nøyaktig det samme, men kanskje en slags lignende måte å gjøre noe på. Jeg husker ikke nøyaktig hva som er blitt gjort mot meg. Men dette er noe som jeg har hatt i tankene mine om dette, fra begynnelsen, da jeg begynte å være opptatt av dette.

Disse påvirkningene setter i gang psykologiske prosesser, og de fortsetter og blir mer og mer i løpet av individenes hele livsperioder. Men det er også mer enn det. Hvordan andre menneskelige funksjoner er påvirket, fortsetter også og blir mer og mer.

Et eksempel på hvordan disse påvirkningene virker; er hvordan det i lang tid, var umulig for meg å gjenfinne de klassiske LP‐platene, som jeg hadde, da jeg var ungdom. En av disse platene, var B‐moll konserten med Pyotr Tchaikovsky, innspilt med solist Sviatoslav Richter i 1963.

I årevis, var det umulig for meg å finne den LP‐plata igjen. Men i desember 2013, åtte måneder etter gjennombruddet jeg hadde angående dette, i mars 2013; hadde det blitt mulig for meg å finne den igjen. Jeg skriver om denne plata i "Beskjeder 4", "Mandag 9. desember 2013"; hvor det er en link til mer informasjon om denne plata med Pyotr Tchaikovsky. Det ble mulig for meg å finne alle de fire klassiske platene igjen, som jeg hadde da jeg var ungdom.

På den tiden i 2013, da jeg fant denne plata igjen, hadde jeg søkt etter denne plata på Google Bilder, der det er mulig å søke etter "vinyl LP" og et relevant navn for LP‐plata. Da jeg søkte etter LPer, ble mange covere vist; og hver gang jeg så denne platas cover, ble jeg fullstendig sikker på, at det ikke var den, og jeg utelukket nøyaktig spesielt den plata mer enn de andre, (den som var den riktige plata).

I årevis gjorde jeg dette. Etter gjennombruddet jeg hadde angående dette i mars 2013; forstod jeg mer om at disse påvirkningene lurer meg, og jeg søkte igjen og igjen. Jeg tenkte at det var nødvendig å finne holdepunkter fra tidligere, for å bringe meg tilbake til hva som hadde vært riktig for meg. Men jeg tenker også, at denne iveren for dette; også kan være fordi jeg til slutt, skulle ha funnet en feil plate, og trodd at det var den riktige; men jeg vet ikke noe om hvordan dette er blitt gjort.

Så; moderne teknologi forandret dette; uten det, tror jeg det hadde vært umulig. Jeg kjøpte disse LP‐platene i en liten butikk, som bare solgte klassisk musikk. Og ekspeditøren som også var eieren av denne lille unike butikken, var entusiastisk og snakket mye om musikken jeg kjøpte. Det har også vært veldig viktig, for å få meg til å huske dette igjen; fordi jeg også husker hva han sa om disse platene. Jeg så dette LP‐coveret igjen og igjen på Google Bilder i årevis, og plutselig, husket jeg at det var den. Dette var som å trenge gjennom en barriere, for å finne noe bakenfor, som hadde vært skjult av barrieren. Dette var opplevd som en positiv gledelig eksplosjon i mitt sinn, og det fortsatte i mange dager etterpå. Og jeg ble veldig opptatt av, at jeg hadde klart noe så veldig vanskelig og viktig som dette.

Dette eksemplet har blitt viktig for hvordan jeg forstår om disse påvirkningene; og derfor skriver jeg også om det her. Det er også mange andre ting med disse påvirkningene.

Nå har jeg også en tydelig forståelse av, at den fullstendige påvirkningen over meg, er som dette: Først, skulle jeg alltid mislykkes når jeg forsøkte å være snill. Å være snill, skulle alltid straffe seg. Men avslutningsvis, skulle jeg alltid lykkes veldig bra med å bli grusom. Jeg skulle brukt alle mine evner og menneskelige ressurser, og all min tid, på å være grusom. Jeg tror dette skulle ha blitt en fullstendig ødeleggelse av alt som jeg er, og den betydningen jeg har som menneske. I dag tenker jeg at kanskje alle av disse påvirkningene over meg, har forsvunnet; det er fordi jeg har forstått om hvordan disse påvirkningene er. Hele tiden har jeg tenkt; at disse påvirkningene har forsøkt å lure meg på forskjellige måter, så det har alltid kommet frem for meg, angående alt av dette.

Jeg tenker også på at det jeg har skrevet om her, også kan virke i samfunnene og i hele verden, på en eller annen måte. Den verdenen vi ser i dag, er ikke den verdenen vi skulle ha nådd frem til, med alle vår moderne kunnskaper og muligheter i dag.

De kan ha gått metodisk frem. De kan ha påvirket dem som skulle ha funnet ut om dem. Eller kanskje avledet dem på en annen måte. Når ingen vet om dem, har det vært mulig for dem å først eliminere hindringer, før de begynner å gjøre noe etc.

Jeg tenker også på at all nøden og lidelsen i verden i dag, er noe ingen gode mennesker kan tenke at skal fortsette, som det. Denne verdenen må forandres. Men jeg tenker også, at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har laget store problemer som har ødelagt for store muligheter; og at det er viktig å finne ut om det. Det er, at jeg tenker, at det i virkeligheten er store muligheter for alle menneskene i verden i dag. Tenk bare på de mulighetene som er i ethvert menneske. Hvert menneske på denne planeten, kan lage mer enn det enkelte menneske trenger selv; og jeg tenker at disse forbryterne har ødelagt hva den muligheten kan gjøre. Dette er undertrykkelse av menneskenes muligheter. Men det som foregår, synes mest av alt som, at menneskene er ødelagte av konflikter.

Så jeg tenker at disse forbryterne har gjort noe, som forårsaker alle disse lidelsene, og det er viktig å finne ut om det. Jeg tenker at det virkelig er masse muligheter for menneskene på denne planeten i dag. Alle slags forskjellige mennesker burde komme sammen for å finne en vei til en bedre verden. Det første å gjøre angående det, er å finne ut om dette, og forstå hva som pågår; og det er først og fremst mye å gjøre angående å finne ut om dette.

En lykkelig verden, er det aller beste som alle mennesker kan ønske seg. Fordi det er det beste å ha. Fra i dag; er det mye å gjøre, før vi har nådd det målet. Hvordan folk er, og hvordan de oppfører seg, er noe viktig; og sånne ting, er noe det kan vær mulig å gjøre noe med fort.

Det er mulig å tenke, at et menneske er piloten i sin egen skapning. Skapningen har store muligheter. En selv trenger bare å lære hvordan en skal bruke sine muligheter; på same måten som en pilot må lære hvordan en skal bruke sitt utstyr. På grunn av dette, er det masse muligheter i menneskene i verden. Jeg tror ikke det er blitt skapt idiotiske mennesker. Mennesker er en type veldig utviklede skapninger. Det er hvordan mennesker vokser opp og blir påvirket, som kan resultere i ødelagte mennesker; men det kan også bli rettet på.

Hvert enkelt menneske kan også gjøre verden til et bedre sted. Å gjøre noe positivt for andre, skulle normalt være noe som andre ønsker. Det skule være etterspørsel etter positive ting. Å gjøre positive ting omkring seg, på jobben og andre steder, vil være en positiv del av verden.

Det er nødvendig å stoppe dem som lager problemer, for å frigjøre menneskenes muligheter. Dette skulle være en av de viktigste oppgavene for en demokratisk ledelse å utføre.

Da jeg var ung, på 1970‐tallet, hørte jeg ofte folk si; at vi må følge med utviklingen. Det var snakk om, hvordan ting utviklet seg i samfunnet og i verden. Ved å se på verden i dag; er det viktig å forstå, at vi skulle ikke fulgt med i utviklingen, som har resultert i all nøden og lidelsen i verden i dag.

De moderne samfunnene i dag blir også maskinaktige livløse systemer, uten menneskelighet og personlighet, på en måte som ikke er bra. Vi skulle ikke fulgt med i en utvikling som resulterer i dårlige ting. Å selge vår samvittighet og lykke, er ikke lurt, det er dumt. Men problemet er selvfølgelig, at vi ikke har forstått.

Jeg tenker at vi mennesker må kontrollere utviklingen, så den blir noe bra; ikke følge med i en utvikling som ender opp med noe dårlig. Utviklingen må bli kontrollert av hva som er bra for menneskeheten. Både demokratiet selv må bli utviklet, gjort funksjonelt, folk må vite og forstå nok til å være i stand til å utøve demokrati; og hvordan samfunnene og verden er utviklet ved demokrati, må også bli utviklet. Demokrati er at folket har makten over hva ting skal bli i samfunnene. Og det er viktig å utvikle denne situasjonen i seg selv, at folket er i stand til å forstå samfunnene og verden. Det er nødvendig å forstå hva samfunnssystemet gjør; og proporsjoner, perspektiver og forbindelser i samfunnet. Et samfunn er for menneskene; ikke for noe annet.

En god samfunnssituasjon må bli skapt hver dag av menneskene på et sted. Mennesker kan på mange måter automatisk være sympatiske; men selv om det, er det nødvendig at folk aktivt lager en god situasjon der de bor.

Jeg tenker at disse forbryterne gjør folk mer og mer avhengig av hvordan de får ting til å bli. Dette er en omvendt situasjon, vi er ikke avhengig av disse forbryterne; men de er avhengige av, at vi blir avhengige av dem. Hele denne situasjonen blir mer og mer dårlig, og det er ikke noe nødvendig.

Det er nødvendig å ha en aktiv sosial situasjon blant folket. En passiv situasjon blant folk er farlig, og kan føre til mange farlige ting; som farlig dumhet, fanatisme, ekstremisme og ansvarsløshet. Jeg tenker også, at det ikke er mulig for meg i dag, å skrive alt om dette; folk vil lære av å gjøre det, det er alltid hvordan sånne ting er.

At sterke menn, og kvinner, skal ta seg av alt alle steder i samfunnene, synes som noe betenkelig. Det synes umulig. En sånn måte å gjøre ting på, kan bare oppnå mer og mer kontroll og makt over folket, inntil hele situasjonene er forferdelig. Det er folket som må bli i stand til å ta seg av ting alle steder i samfunnet. Og det er mye å gjøre, for å skape en sånn situasjon der folket tar seg av ting alle steder i samfunnet.

Folket må forstå at det er dem, som har ansvaret. Og det må bli mulig for folket å vise ansvarlighet og gjøre fornuftige ting. Blant annet, må folket forstå hvordan de skal arbeide sammen på en koordinert måte. Sånne ting må bli gjort mulig, ved at mye er gjort for å gjøre det mulig.

Når folk forstår at noe er nødvendig å gjøre, blir de typisk mye mer motivert til å gjøre noe.

Moderne økonomi er ikke noe som er en fundamental del i denne verdens grunnleggende deler, den er ikke en naturlig del av det økologiske system. Økonomien er ikke basert på en fundmental sannhet. Moderne økonomi er noe mennesker har funnet på. Det er sannsynlig, at det kan være forskjellige feil i vår økonomi, sånn som den virker i dag. Jeg tenker det er nødvendig å gjøre en fullstendig revurdering av den moderne økonomien. Økonomien kan ikke utvikle seg på en måte, som undertrykker folkene i verden, og hemmer menneskenes muligheter omkring i verden. Jeg tenker det er nødvendig å gjøre noe angående dette. Folk kan ikke la økonomien bli som et diktatur over dem. Men det fordrer den mest ansvarlige måte å være på, å begynne å gjøre noe med dette. Jeg tenker det må være opplagt, at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har påvirket hvordan økonomien utvikles; men jeg har ingen opplysninger om dette.

Min egen måte å være på, angående å forholde meg til disse påvirkningene, har vært å stoppe å gjøre mer; når jeg forstår at ting er påvirket av disse forbryterne. Og så begynne å være veldig forsiktig og grundig, og se på alt mulig ned til den minste detalj på en regelbundet måte. Disse forbryterne kan typisk forårsake fortrenginger, omdannelser, feil opplevelser og synsmåter om ting. Ved å gjøre mye mer enn forventet, har det vært mulig for meg å gradvis bryte gjennom disse hindringene i mine tanker. Dette kan gjelde for hvordan forskjellige deler av samfunnene, kan ha blitt påvirket av disse forbryterne.

Disse forbryterne har typisk påvirket meg til å få feil forståelser om ting. Og disse uriktige forståelsene om ting, har blitt gjort på en måte, som har til hensikt å befeste disse uriktige påvirkningene på en fastlåst måte.

Jeg tenker at det er feil, å ikke tro på menneskene. Vi mennesker er i stand til å leve på denne planeten, på en god måte. Om noe går galt, er det riktig å finne ut om hva det er; så er det mulig å gjøre noe, med hvordan ting går galt. Jeg tenker at vi mennesker er i stand til å vinne over alle de negative tendensene. Jeg tenker at disse forbryterne har gjort det til det motsatte, de negative tendensene har fått deres metodes drivkraft. Jeg tenker også at disse forbryterne er veldig fordervede.

Jeg tenker at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har kontrollert utviklingen, som vi andre har sagt, at vi må følge med på. Dette kan ha blitt mulig for dem, fordi denne metoden har en overvinnende effekt; og påvirkede personer kan bli overvinnende, så påvirkningen over dem, vinner over andre omkring dem, og det blir mer og mer av disse påvirkningene. Disse påvirkningene er typisk gjort på en måte, som begynner med noe forlokkende, og ender med noe forferdelig. Det første trinnet fører til det neste trinnet, og på en sånn måte snur ting seg rundt og det ender med noe annet enn det var i begynnelsen.

Jeg tenker det er mulig å gjøre mye mot dette, om vi forstår om det. Jeg tenker at å finne ut og forstå om dette, gjør det mulig å eliminere sånne påvirkninger. Disse påvirkningene er avhengige av, at folk ikke vet om det.

Jeg tenker at disse forbryterne ikke bryr seg om meg. De har gjort noe mot meg en gang. Det er den eneste tingen det har vært mulig for dem å gjøre mot meg. Og de har glemt meg etterpå. Jeg tenker at de ikke har funnet dette nettstedet. Jeg tenker at de har en slags taktikk, som er, at det er umulig, at noe kan gå galt med deres aktivitet, som de hemmeligholder.

Når jeg er ferdig med denne teksten; begynner jeg å tenke at det synes som, at disse forbryterne ødelegger folkets grunnlag og evne, til å ha ansvaret og makten som en demokratisk befolkning. Det syner som, at de ødelegger befolkningens og individets oppførsel, med den hensikt å gjøre dem uansvarlige og likegyldige overfor å ta demokratisk ansvar. På denne måten, bryter de ned befolkningens kulturelle grunnlag.

► Neste beskjed ►

🖶 ► Utskriftsvennlig

Når du har åpnet denne utskriftbare siden, klikk "Skriv ut", ofte Ctrl+P, og det vil bli skrevet ut sånn som skriveren er satt opp til å skrive, Cmd+P på en Mac.

Under er det 🖶 ► linker til tekstene en og en. Symboler er utskriftsvennlig. Overskrifter er bokmerker.

🖶 ► Lørdag 3. januar 2015
🖶 ► Søndag 4. januar 2015
🖶 ► Tirsdag 6. januar 2014
🖶 ► Torsdag 8. januar 2015
🖶 ► Søndag 11. januar 2015
🖶 ► Søndag 18. januar 2015
🖶 ► Mandag 19. januar 2015
🖶 ► Tirsdag 20. januar 2015
🖶 ► Tirsdag 27. januar 2015
🖶 ► Onsdag 28. januar 2015
🖶 ► Onsdag 4. februar 2015
🖶 ► Onsdag 11. februar 2015
🖶 ► Torsdag 12. februar 2015
🖶 ► Torsdag 19. februar 2015
🖶 ► Onsdag 25. februar 2015
🖶 ► Onsdag 4. mars, 2015
🖶 ► Onsdag 11. mars 2015
🖶 ► Onsdag 18. mars 2015
🖶 ► Søndag 22. mars 2015

▲ Øverst