www.davidhegg.info

Torsdag 19. november 2015

I den forrige beskjeden, 16. november, skrev jeg om hvordan jeg ble påvirket til å bli veldig varm på overkroppen, og ikke oppdaget at jeg ble for kald på beina. Jeg begynte å bare bruke korte underbukser om vinteren. Det er mistenkelig, jeg hadde ikke gjort det før. Tidligere hadde jeg brukt både langt undertøy lagd av bomull, og av ull, samtidig.

Disse klærne ble av betydning da vi begynte å arbeide hele tiden på et stort rehabiliteringsprosjekt innenfor det samme bankfirmaet. Her var det åpninger så kulda kom inn i bygningen. Jeg oppdaget ikke noe i løpet av arbeidsdagen. Det var etter at jeg hadde gått til sengs og ble varm, at det begynte å oppstå uforståelige merkbare ting i beina mine, som forårsaket at jeg ikke fikk sove. Det var varierende reaksjoner. De kunne fremkomme som om det var elektriske strømninger på forskjellige måter. Jeg kunne ikke ligge stille, og kunne ikke sovne.

Dette ble verre og verre. I månedsvis sov jeg nesten ikke noe i det hele tatt. Noen ganger avtok disse reaksjonene tidlig om morgenen, og kanskje sovnet jeg noen minutter, eller en halv time. Det var vanskelig å våkne opp, og jeg kjøpte forskjellige vekkerklokker, som jeg også plasserte oppå tallerkener og sånt, så de skulle låte høyere. Men dette ble mer og mer umulig for meg å klare.

En dag bestemte jeg meg for at jeg måtte gå til en doktor og få sovepiller. Jeg gikk til en doktor jeg ikke hadde vært hos før. Men doktoren ønsket ikke å begynne å gi meg sovepiller, og forsøkte alle slags andre piller istedenfor, blant annet allergipiller som jeg skulle bli søvnig av. Men ikke noe virket. Sterke sovepiller virket ikke heller. Etter mange måneder med mer og mer forskjellige ting, som ikke virka, var jeg på et sted der de sa til meg, at jeg måtte klare å ta meg av meg selv. Den samme dagen sluttet jeg i jobben min. Og jeg begynte å dele ut aviser med å bruke en moped i løpet av vinteren, og da ble det mye verre. Men fordi jeg arbeidet en kort stund hver dag, var det noe jeg klarte å gjøre. Etter noen måneder, ble jeg separert og skilt. Jeg flyttet, og begynte å arbeide som vikarvaktmester på forskjellige skoler. Disse reaksjonene ble gradvis mindre merkbare.

Dette er hvordan helseproblemet mitt begynte i 1977.

I disse beskjedene har jeg vært opptatt av å finne tilbake hvem jeg var før 1976. Jeg har også oppdaget forskjellige ting som er blitt gjort mot meg, av disse forbryterne som bruker mental kontroll.

En av de forskjellige tingene jeg var interessert i tidlig i mitt liv, var musikk. Jeg hadde forskjellige musikkinstrumenter, og jeg hørte på musikk. Nå har jeg fått noen av mine gamle vinylplater tilbake. Det påvirker meg både å se LP‐coverne, og spille dem på en gammel platespiller med 33 ⅓ rpm hastighet. Jeg tenker at det er viktig å se den rotasjonshastigheten igjen. Det bringer tilbake ting i mitt sinn. Disse skinnende svarte vinyl‐LPene var noe fantastisk for meg, og de ble tatt vare på som om de var laget av gull. En platespiller var et slags musikkinstrument, som spilte platene.

Nå slutter jeg å skrive disse beskjedene. Dette er blitt noe jeg ikke hadde planlagt å gjøre på denne måten. Men nå lar jeg disse beskjedene fortsette å være her.

Neste gang jeg skriver informasjon om hvordan ting går, putter jeg det under linken "Info" på toppen av nettstedet. Av og til vil jeg skrive en kort tekst, og den putter jeg under linken "Forskjellig".

David H. Hegg