Det neste er at jeg husker, at jeg laget en fin drage sammen med foreldrene mine. Vi lagde dragen, og dekorerte den etterpå. Da den var ferdig, fløy den i vinden mens jeg holdt den med en snor. Det var moro å få dragen til å fly høyt opp med vinden.www.davidhegg.info
Lørdag 10. oktober 2015
Nå har jeg nådd fram til en sammenfatning angående et par enkle ting. Det har først å gjøre med et hukommelsesbilde jeg skrev om i Beskjeder 9, onsdag 28. januar 2015. Da skrev jeg om et hukommelsesbilde, som var, at jeg i min tidlige barndom, bygde et høyt tårn sammen med vennene mine. Og en voksen kom og stoppet oss.
Nå har jeg vært opptatt av et skogsområde kalt Østmarka for en stund, som er i utkanten av Oslo. Jeg vokste opp i nærheten av dette skogsområdet. Jeg husker at jeg var på tur sammen med foreldrene mine, til et branntårn lagd av tømmerstokker, på en høyde kalt Haukåsen i Østmarka. Tårnet var fem etasjer høyt. På toppen av tårnet, var det en brannvakthytte. Under hytta, var det en plattform for turgåere. Opp til denne plattformen, var det stiger mellom hver etasje. Det var moro å klatre opp i dette åpne tårnet. Jeg husker at jeg ønsket å gå til dette tårnet igjen, men moren min ønsket ikke å gå til dette tårnet igjen, hun mente det var et farlig sted. Dette tårnet ble erstattet med et nytt tårn i 1964, så det må ha vært i 1964 eller før det.
Jeg tenker at det hukommelsesbildet om å bygge et tårn, er en forandring av at jeg var overveldet av dette høye tårnet i Østmarka, tidlig i min barndom. Dette tårnet gjorde inntrykk på meg da jeg var en liten gutt, med den fantastiske utsikten over den store skogen. Denne forandringen gjorde at jeg ikke husket, at jeg var oppe i dette tårnet, da jeg var barn.
▪
Det neste er at jeg husker, at jeg laget en fin drage sammen med foreldrene mine. Vi lagde dragen, og dekorerte den etterpå. Da den var ferdig, fløy den i vinden mens jeg holdt den med en snor. Det var moro å få dragen til å fly høyt opp med vinden.
▪
Senere ble jeg også interessert i enkle modellfly. Jeg lagde forskjellige typer av dem; det var interessant å få dem til å fly på forskjellige måter. Typisk så brukte jeg bare tynne pinner, balsatre, rispapir, strikkmotorer, eller jeg lagde seilfly. Det var en butikk i nærheten som hadde forskjellige sånne ting for salg i løsvekt. Seilfly var også noe jeg likte å sende fra et høyt sted. Jeg likte å se dem fly.
Hukommelsesbildet om at vi forsøkte å fly med en stor drage, trukket av en sykkel, har forandret dette. Denne forandringen har forårsaket at jeg ikke husket, at vi lagde den dragen, da jeg var en liten gutt. Dette er også noe jeg skrev om i beskjed tirsdag 27. januar 2015.
▪
Disse uriktige hukommelsene er som å være noe annet. Å forstå disse to tingene, er som å ta av seg en forkledning man ikke forstod at hadde forandret en selv. Derfor er dette noe viktig å finne ut om.
David H. Hegg